Etter tre ulykker med strømgjennomgang på frakoblet anlegg fant BKK ut at de ansatte kunne «sjokkerende lite» om jordstrøm. Nå må de melde fra og si «stopp».

– Ulykker med strømgjennomgang på frakoblet anlegg skal jo ikke være mulig, men vi har i hvert fall fått det til, sa seksjonssjef Truls Tystad i BKK Nett på Energi Norges HMS-konferanse i Stavanger i midten av mai.

Han omtalte tre hendelser der dette skjedde i løpet av et snaut halvår i fjor. Ingen skal ha fått varlige mén, men i ett av tilfellene ble en montør liggende på sykehus i tre dager før han kunne skrives ut.

– Da vi hadde hatt disse sakene, tok driftslederen vår kontakt med driftsledere i andre selskaper i Norge og spurte om dette var et problem. Svaret vi fikk var «nei». Det trodde ikke vi noe på, så vi ringte montørene kraftselskapene, og de kjente seg i igjen. Men de rapporterer det ikke, sa han.

Skadene skjedde til tross for at alle prosedyrer skal ha blitt fulgt.

– Ved tanken på at det er på et frakoblet anlegg, går guarden ned litt, sa han.

Utjevner alltid

Den første ulykken, i juni, kom i forbindelse med potensialforskjell mellom jordelektroder. Den andre, i august, den andre hang sammen med jordfeil hos en bedrift i nærheten. Den tredje skjedde også som følge av potensialforskjell mellom linje og travers, i en line som altså både var frakoblet, sikret, jordet og kortsluttet.

– Vi fant ut at slik kan vi ikke fortsette. Det første vi gjorde, var å sette ned en tverrfaglig gruppe bestående av montører, folk fra opplæringssenteret og fra det prosjekterende ingeniørmiljøet til å jobbe fram nye arbeidsmetoder på frakoblet anlegg, sa Tystad.

Det har ført til endringer.

– Mye tyder på at mange gjør slik vi har gjort tidligere. Men nå setter vi utjevningsforbindelser på alt, uansett hva vi gjør, sa han.

Sjokkerende lav kunnskap

Neste steg for BKK var å gjennomføre en kompetanseundersøkelse av ingeniørene, planleggerne og montørene.

– Den viste at over hele linjen kunne vi veldig lite om jordstrøm, sjokkerende lite om jordsystemer, strømmer og virkninger. Vi måtte gjøre noe, så det var bare å sette i gang opplæring og kurs, sa Tystad.

Han tror det investeres for lite i etterutdanning og kompetanseheving, både for montørene og for de som sitter på kontor.

– Jeg har i hvert fall ikke god samvittighet for min enhet. Vi bruker for lite tid. Vi tar de lovpålagte tingene, men på andre faglige ting føler jeg at vi henger litt igjen og bruker gamle metoder og ikke tar innover oss at de elektriske systemene og forbruket rundt oss endrer seg.

– Vi ser merkelige ting som skjer ved hjemmeinduksjon, som gjør at det oppstår nye ting både på jordsystemer og det elektriske nettet. Her må man følge med i timen, vi er nødt til å være eksperter på dette området hvis vi skal ligge i forkant og ikke komme opp i disse situasjonene, sa Tystad.

– Det krever at ord blir til handling, sikkerhet kommer først, sier alle, veldig mange i hvert fall, også i mitt selskap. Men hvor mye er vi villige til å investere i kompetanse til de som skal planlegge og utføre? Det har jeg ikke svar på. Men jeg er redd for at vi ligger altfor langt bak i å sette av tid til å jobbe med dette, dessverre, sa Tystad.

Vanskelig å stanse

Han fortalte at terskelen for å gi beskjed om at det har skjedd noe ute, har endret seg.

– I begynnelsen var de skeptiske, redde for hva de andre ville si. Men nå tør folk å melde inn det som skjer. Vi ser en adferdsendring hos oss, sa Tystad.

Men veien å gå er lang.

–  Ikke minst i å få opp kompetansen fra de som skal si «stopp». Å stanse arbeid, er en terskel vi jobber mye med. Det sitter langt inne. Vi må sørge for at alle som er i det siste leddet ute, vet at å stanse arbeidet er en positiv greie. Vi har hatt utfordringer med det fordi det ikke har blitt tatt så bra, sa Tystad.

«Hvordan skal vi stanse arbeidet når du samtidig sier at vi skal ta flere oppdrag i løpet av en dag», har enkelte montører da lurt på.– Det er en høy terskel si at «jeg tror ikke vi har rett kompetanse til å utføre jobben». Det sitter veldig langt inne, sa Tystad.