Jacobsen Elektro har innført betalingsstopp
Jacobsen Elektro sliter økonomisk og har innført betalingsstopp. Arbeid legges ned flere steder i landet, blant annet på to Statnett-stasjoner.
Den tradisjonsrike elektrotekniske bedriften i Lier har i det siste slitt voldsomt med lønnsomheten. De siste tilgjengelige tallene, fra 2017, viste et driftsresultat på minus 47 millioner kroner og et årsresultat på minus 39 millioner kroner. Da hadde driftsinntektene stupt fra 1,07 milliarder kroner i 2016 til 301 millioner kroner i 2017.
Etter det Energiteknikk erfarer, har selskapet nå innført betalingsstopp.
La ned arbeidet
Altaposten kunne torsdag melde at alt arbeid med den nye transformatorstasjonen på Skillemoen utenfor Alta er lagt ned. Arbeiderne hadde nemlig fått beskjed av sine respektive selskaper om å forlate området fordi de ikke fikk betalt av Jacobsen Elektro, som har totalentreprisen på Skillemoen-prosjektet.
Problemet er ifølge Altapostens kilder det samme over hele landet der Jacobsen Elektro er inne, fordi Jacobsen Elektro ikke har penger til å betale sine underleverandører.
Kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett sier til Altaposten at stansen i Skillemoen skyldes uenighet mellom Jacobsen Elektro og underentreprenører. Overfor Energiteknikk forteller hun at arbeidet også har stanset helt opp på samme måte ved det andre Statnett-prosjektet hvor Jacobsen Elektro har totalentreprise, ved stasjonen Sylling i Lier i Buskerud.
Kontraktene, som Energiteknikk tidligere har omtalt, er verdt over 400 millioner kroner.
Jacobsen Elektro arbeider i tillegg på andre Statnett-prosjekter rundt om i landet, uten å ha totalentreprise.
– Der er det kun den delen Jacobsen Elektro selv skal utføre, som er stanset opp, sier Erdal.
Åpen for oppkjøp
– Hvor mye hemmer dette dere?
– Nå har det vært stillstand i over ei uke på Skillemoen, og så å si like lenge på Sylling. Det vil med stor sannsynlighet få innvirkning på fremdriften. Noe kan nok tas igjen, men det er for tidlig å si. Konsekvensene for fremdriften og for kostnadsbildet kjenner vi først når vi har en løsning eller avklaring på plass. Det håper vi i ha i løpet av uken, sier Erdal.
– Frykter dere at Jacobsen Elektro går konkurs?
– Det kan gå alle veier. Det er det vi prøver å avdekke nå. Så får vi finne ut hva vi er tjent med å gjøre for å sikre fremdriften.
– Kan det være aktuelt for dere å ta over, å kjøpe det og drive videre?
– Det kan være ett av alternativene. Men som sagt er vi nå i dialog med Jacobsen Elektro, som i første omgang må få lov å komme med forslag om hvordan de tenker å løse de ulike prosjektene, sier Erdal.
Afrika
– Hvor stor kunde er dere av Jacobsen Elektro?
– De er inne i flere prosjekter, så de er en betydelig aktør for oss.
– Vet du om dere er det viktigste selskapet for dem?
– Det vet jeg ikke. Men det er visstnok ikke våre prosjekter de har tapt penger på.
– Er det på sine prosjekter i Afrika de har tapt penger?
– Det har vi hørt, men det får du nesten spørre dem om, sier Erdal.
Vil svare tirsdag
Energiteknikk har stilt Jacobsen Elektro en rekke spørsmål om saken mandag ettermiddag, men selskapets administrerende direktør Geir Gjersdal svarer at de ikke vil kommentere saken før tirsdag.
Jacobsen Elektro har levert et stort antall nøkkelferdige transformatorstasjoner og kraftstasjoner i Øst-Europa, Afrika og Asia, stort sett som totalentrepriser.
Gjersdal opplyste til Energiteknikk i fjor at selskapet over mange år har hatt en eksportandel på rundt 90 prosent, og at bare 10 prosent av omsetningen har skjedd her i landet.
Målet var da å opprettholde posisjonen ute, men bli sterkere i Norge. En rammeavtale med Statnett til en samlet verdi av 750 millioner ble da trukket fram som viktig.
Stolt historie
Jacobsen Elektro ble etablert i 1891. Bedriften er mest kjent for produksjonen av relévern og den berømte «vippen». Selskapet fant opp distansevernet i 1930, men faset ut det meste av produksjonen i kjølvannet av energiloven på begynnelsen av 1990-tallet og satset isteden på service- og konsulentvirksomhet.
Nå er situasjonen altså dramatisk, noe også de øvrige tallene fra 2017 gir en indikajson på. Selskapets arbeidskapital falt dramatisk fra 2016 til 2017, fra 177 millioner kroner til 90 millioner kroner.
Egenkapitalrentabiliteten falt fra -0,20 % i 2016 til -27.80 prosent i 2017.
Konkurrsscoren, den såkalte Zone Factor, slik den fremgår i finanstjenesten Purehelp, forverret seg betydelig i samme periode, fra 1,46 i 2016 til 0,69 i 2017. Alt under 1,5 regnes som meget høy risiko for å gå konkurs.
