Senioringeniør Ann Myhrer Østenby i NVE fortalte om riving av vindturbiner på direktoratets vindkraftseminar. Foto: Øyvind Lie

Litt avhengig av prisen på skrapmetall koster det ca. 1 million kroner å rive en vindturbin, ifølge NVE.

Siden Norge lenge var en vindkraft-sinke, er få vindturbinier revet her til lands. 

Senioringeniør Ann Myhrer Østenby i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tok i sitt  innlegg på direktoratets vindkraftseminar i Drammen tirsdag utgangspunkt i at turbinene har en teknisk levetid på 20 år. De kan imidlertid holde lenger, og konsesjonene gis for 25 år.

Med utgangspunkt i 20 års levetid blir det en foreløpig topp for riving av vinidkraftverk i 2037 og 2038, da turbiner med en årsproduksjon på henholdsvis 1100 GWh og 1600 GWh skal ned.

Koster ca. 1 million

Det finnes to alternative måter å rive vindturbiner på. Enten kan man velte turbinen, eller demontere den med kran del for del.

følge NVE koster det ca. 1,2 millioner kroner å rive en turbin på 3,6 MW med tårn på 100 meter og rotor på 120 meter.

Tårnet og nacellen er bygget av stål og aluminium og jern, som man ifølge NVEs regnestykke kan få rundt 400.000 kroner igjen for. Når dette er trukket fra, blir kostnaden for riving om lag 800.000 kroner per turbin. Dette avhenger imidlertid av prisene man får for metallet, som varierer i takt med prisene på verdensmarkedet.

Vanskelig glassfiber

Glassfiberen i møllevingene er det verre med, den kan nemlig ikke resirkuleres.

–  I 2040 har forskere regnet seg fram til at det er ca. 800.000 tonn glassfiber som må fjernes i Europa i året. Jeg håper noen har funnet en løsning til da, sa Østenby.

Området der vindparken sto, kan brukes til å bygge nye møller, men da må man søke konsesjon på nytt. Da må man også bygge nye fundamenter, siden disse også kun har en teknisk levetid på 20 år.

Det er krav om å tilbakeføre området etter at parken legges ned.

– Skal man da legge gress over? Det er vanskelig å vite, det kommer veldig an på hva slags natur det er. Det er stor forskjell på en steinrøys på Raggovidda og urskogen på Sørmarkfjellet. Man må tenke hvordan det var før og hvordan det ser penest ut, sa Østenby.