Kritiserer «uforutsigbar» konsesjons=behandling

Er det én ting Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke kan kritiseres for, er det å forsøke å unngå et kritisk blikk på seg selv.

Til å avrunde årets vindkraftseminar i Drammen hadde de fått seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg fra Fridtjof Nansens institutt til å legge fram sine konklusjoner etter å ha forsket på konsesjonsprosessen for vindkraft.

– Uforutsigbart

Inderbergs hovedinnvendig er at det er få generelle retningslinjer for veiing av faktorer i konsesjonsbehandlingen av vindkraftprosjekter, verken hos NVE eller hos Olje- og energidepartementet (OED).

– Vi mener at veiing av miljøfaktorer kan og bør gjøres mer transparent gjennom en tydeligere vekting der man kan sammenligne prosjektene imellom. Hensyn til natur og miljø er uforutsigbart her, det er uklare begrunnelser av hva som blir vektlagt. Det vil over tid kunne påvirke legitimiteten i prosjektene, sa forskeren.

I sitt forskningsarbeid har instituttet gjennomført 34 formelle intervjuer med aktører både nasjonalt, regionalt og lokalt. Instituttet har tatt utgangspunkt i 102 ulike konsesjoner, alle på anlegg over 10 MW.

– Det går an å forbedre systemet, også for å øke forutsigbarheten for utbyggere og andre, konkluderte Inderberg.

Ikke uavhengig

Noe av grunnen til at det ifølge Inderberg er få klare kriterier for hvordan ting skal veies, er at det er så stort rom for skjønn.

– Det skal selvfølgelig være det, men det gjør også at det er vanskelig å etterprøve og spore, sa forskeren.

Han påpekte at det i et internasjonalt perspektiv er spesielt at sakene ikke ligger under generelle planmyndigheter, men er underlagt en sektormyndighet, som NVE.

– I tillegg er ikke den politisk uavhengig, det er departement som avgjør klagene, sa Inderberg.

– Grundig avveining 

NVEs direktør for konsesjoner, Rune Flatby, svarer slik på spørsmål fra Energiteknikk om det er for få retningslinjer for veiing av faktorer i konsesjonssøknadene.

– Konsesjonsbehandling er en veldig grundig avveining mellom en rekke hensyn, fra teknikk og miljø til verdiskaping. Noe av dette kan en sette pris på i kroner og øre, mange andre ting er skjønnsmessige avveininger. Vi arbeider kontinuerlig med å styrke dette beslutningsgrunnlaget, slik vi har gjort i nasjonal ramme. Men det er krevende å fremstille disse temaene på en så enkel måte at enhver kan sette plusser og minuser og sammenligne.

– Det er en vanskelig faglig skjønnsvurdering som må gjøres veldig grundig. Så kan vi helt sikkert jobbe videre med å styrke måten vi fremstiller det på, sier Flatby.

– Ser du at det kan være et problem at man ikke kan sammenligne på tvers av enkeltprosjekter?

– Virkningene i prosjektene er veldig forskjellige. Hvordan de virker inn på hvilke naturverdier, kan være veldig stedsspesifikt, så kan være en utfordring å klare å sammenligne prosjektene på de ulike områdene direkte. Stort sett er den en sammensatt vurdering av en rekke hensyn som avgjør hva som er vår vurdering, blant annet veldig mange viktige høringsinnspill, som heller ikke har den type kvantifiseringer, sier Flatby.

– Stor grad av uavhengighet

– Synes du det er problem at en sektormyndighet er satt til å avgjøre, og at NVE er underlagt OED?

– Vi har en ordning hvor det er én myndighet som koordinerer beslutningen, OED og NVE. Det er et system vi har hatt siden man startet med vannkraftutbygging i Norge, så det er historisk betinget. Så har man valgt å beholde det fordi man skal ivareta nasjonale interesser.

– Jeg kan ikke være med på at dette ikke er politisk uavhengig. Enhver avgjørelse både etter plan og bygningsloven og etter energilovgivningen er til syvende og sist en politisk beslutning, men det er stor grad av uavhengighet mellom NVE og OED i vårt arbeid. Det viser jo klagesystemet. Det er ikke gitt at våre vurderinger blir fulgt opp i klagesakene våre, sier Flatby.

– Så du er da kanskje ikke helt enig i at det påvirker legitimiteten?

– Det er et system vi er satt til å forvalte. Vi har veldig grundige lokale prosesser med folkemøter og høringer for å sikre god forankring av prosessene. Så jeg kan ikke si jeg er helt enig med det. Men for mange kommuner og fylkeskommuner er det et annet system enn man er vant med, sier Flatby.