Kun 9 prosent av kraften er «ren»
9 prosent av kraften er «fornybar» hvis man ikke kjøper opprinnelsesgarantier.
De aller meste av kraftforbruket i Norge selges uten opprinnelsesgarantier.
Det totale norske forbruket og overføringstapet i nettet utgjorte i fjor 136,7 TWh, mens kun 19,7 TWh opprinnelsesgarantier ble innløst. Det er kun 14 prosent av forbruket. Volumet med kunder som ikke kjøper kraft med opprinnelsesgaranti er hele 117 TWh.
58 prosent kull og gass
Da blir den såkalte restmiksen for disse skitten. Kun 9 prosent av denne kraften kommer fra fornybare kilder, i henhold til Norges vassdrags- og energidirektorats varedeklarasjon, som ble offentliggjort onsdag.
Av restmiksen norske forbrukere må ta til takke med, hvis de ikke kjøper opprinnelsesgarantier, er 58 prosent fossil varmekraft, altså kull og gass, 33 prosent kjernekraft og altså kun 9 prosent fornybart.
Dette er en kraftig nedgang fra 2016 og 2017, da henholdsvis 14 og 16 prosent av strømmen i restmiksen var fornybar.
Den nasjonale varedeklarasjonen beregnes ved å ta utgangspunkt i den norske kraftproduksjonen, men den har en annen sammensetning enn den norske produksjonsmiksen fordi den altså tar hensyn til kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. Hensikten er å unngå dobbelttelling av de fornybare egenskapene i varedeklarasjonen.
Fysisk fornybart
I 2018 ble det produsert 146,8 TWh i Norge. Fornybar produksjon utgjorde 143,6 TWh, herav 139,5 TWh vannkraftproduksjon, 3,9 TWh vindkraftproduksjon og 0,2 TWh varmekraft fra biobrensel. Fossil produksjon utgjorde 3,3 TWh. Norsk kraftproduksjon er dermed i all hovedsak fornybar (98 prosent i 2018), i alle fall fysisk sett.
Norske produsenter av fornybar kraft tjente i fjor mellom 0,6 og 2 milliarder kroner på salg av opprinnelsesgarantier, ifølge Energi Norge.
Den kraftkrevende industrien i Norge er sterkt kritisk til ordningen, som er innført av EU, fordi de mener at den norske vannkraften per definisjon er ren og at de ikke skal trenge å kjøpe opprinnelsesgarantier for å bevise det.
Onstridt ordning
Når en kraftprodusent har solgt en opprinnelsesgaranti for fornybar kraft separat fra kraftproduksjonen, kan ikke kraften lenger deklareres til kunden som fornybar.
Hovedandelen av opprinnelsesgarantiene som utstedes for norsk kraftproduksjon, selges til utlandet.
Det omstridte ved ordningen bunner i at folk flest i Norge likevel oppfatter sin kraft som ren, samtidig som mange kjøpere av norske opprinnelsesgarantier i Tyskland vil oppleve sin kullkraft som litt renere enn den ellers ville vært.
