NVE krever ikke fugleradar

På Smøla er det registrert mer enn 300 dødelige kollisjoner med havørn og smølalirype siden oppstarten i 2006. I tillegg kommer andre arter og mørketall.

Den paddeflate øya utenfor kysten av Nordvestlandet har det eneste vindkraftanlegget i Norge hvor det er gjort omfattende undersøkelser med spesialiserte fugleradarer for å kartlegge hvor fuglene faktisk flyr.

Forskere fra naturforskningsinstituttet NINA konkluderte den gangen med at antallet drepte fugler antakelig ville blitt sterkt redusert om trekkene var kartlagt på forhånd, og turbinene plassert på de minst risikofylte stedene.

Krever ikke kartlegging

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stiller ikke krav til kartlegging av fugletrekk med fugleradar i konsesjonssøknadene. Fugleradar blir bare tatt i bruk i konkrete klagesaker, eller om det inngår i et forskningsprosjekt.

– Interessen fra vindkraftutbyggere og myndighetene for undersøkelser med fugleradar har dessverre vært skuffende liten hittil, sier seniorforsker Roel May hos NINA til Energiteknikk.

NINA er de eneste i Norge som opererer med fugleradar rundt vindparker og kraftledninger i både i forskningsprosjekter og i kommersielle oppdrag. Seniorforsker Bård Stokke forteller at det er umulig å gi noen generell pris for hva det koster. Som en pekepinn ble et to ganger to måneders forskningsprosjekt i nærheten av Trondheim, der de holder til, budsjettert til drøyt halvannen million kroner inkludert planlegging og rapportering, operatører og biologer som verifiserte dataene.

Det beste verktøyet

Seniorrådgiver Jo Anders Auran i Miljødirektoratet forteller at kartlegging av fugletrekk med fugleradar er et nyttig verktøy i mange tilfeller, ettersom plassering av vindturbinene er viktig for å unngå konflikter med fugletrekk. Fugleradar er i mange tilfeller det beste verktøyet for å få til dette.

– Kostnadene ved å kartlegge fugletrekkene på denne måten har hittil vært vurdert som for høye, men dette vil være til løpende vurdering utfra både kostnadsbildet, den dokumenterte nytten av radaren for å forstå fugletrekkene, og den generelle vurderingen av konfliktnivået mellom vindkraft og fugl, sier Auran.

I forslaget til nasjonal ramme for vindkraft, som NVE la fram 1. april, er de anbefalte områdene trukket vekk fra kystnære strøk der man på forhånd vet eller antar at det foregår store fugletrekk hver vår og høst. Men også flere steder i innlandet, langs dalførene og i andre korridorer, er det viktige trekkruter.

– Det lille vi har av kunnskap om fugletrekk her, er basert på usikre og ufullstendige observasjoner, sier Auran.

Han etterlyser, uavhengig av vindkraftsakene, at det blir satt av flere midler til en nødvendig nasjonal dugnad for å kartlegge fugletrekkene skikkelig.

– Da kunne vi unngått mange framtidige konfliktsituasjoner og ubehagelige episoder med mye fugledød, og ikke minst ville vi spart mange arter fra å bli redusert, sier Auran.

Han legger til at kunnskapsgrunnlaget er enda mer mangelfullt for flaggermus, der tapene kan bli store.

Ser an høringsinnspill

Hos NVE bekrefter avdelingsleder Arne Olsen at det er vurderingen av kostnader målt opp mot samfunnsnytten som er årsaken til at de er tilbakeholdne med å kreve fugleradar til kartlegging av fugletrekk.

– Men vi har ikke konkludert noe om dette ennå. Nå skal vi avvente innspillene etter høringsrunden, sier han. Høringsfristen er 1. oktober.

På NVEs innspillsmøte om forslaget til nasjonal vindkraftramme på Lillestrøm i mai uttalte prosjektleder Erlend Bjerkestrand at kartlegging av fugletrekk med radar krever at man undersøker mye større områder enn kun de arealene som omfattes av vindparkene.

– Det er mer hensiktsmessig med generelle forskningsprosjekter for å kartlegge fugletrekk, framfor å pålegge den enkelte vindkraftutbygger en slik kostnad, sier han.