NVE strammer effektivitets-skruen

I dag er nettselskapenes årlige inntektsrammer basert på 40 prosent av selskapenes egne kostnader og 60 prosent av en kostnadsnorm som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregner.

I et forslag lagt fram onsdag går det fram at NVE vil øke normandelen til 70 prosent med virkning fra 2021. Dette skal gjøre det mer lønnsomt å være effektiv og mindre lønnsomt å være ineffektiv.

Justerer normen

Et annet forslag til tiltak er å justere metoden for å kalibrere kostnadsnormene. I dagens modell benytter NVE avkastningsgrunnlag som fører til at høye kapitalkostnader er en fordel.

NVE vil nå endre dette til å omfatte også øvrige kostnadselementer enn kapital, og i tillegg vil de inkludere kapitalkostnadene fra anleggsbidragsfinansierte anlegg.

Dermed skal insentivene bli like sterke uavhengig av om det dreier seg om egenfinansierte eller anleggsbidragsfinansierte investeringer, eller driftskostnader.

Nettselskapene vil ifølge NVE da gjøre de riktige valgene med hensyn til finansieringsform for investeringer og om tiltakene de gjennomfører vil være på driftssiden eller i form av investeringer.

Justerer Statnett-reguleringen

For Statnett foreslår NVE mer nøytral behandling av kostnader knyttet til systemansvaret ved at disse reguleres på samme måte som kostnadene til nettvirksomheten.

Det betyr at de vil ha samme normregulering, og at kostnadene inngår i inntektsrammen med to års tidsetterslep.

Dette innebærer at insentivene blir de samme for alle kostnader Statnett har, og til at kostnadsnormen ved effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet over tid dekker Statnetts kostnader og gir en rimelig avkastning. 

Mer «nøytrale» insentiver

NVE foreslår i tillegg en endring i rapportering mellom regionalnett og lokalt distribusjonsnett for å sikre bedre sammenligning mellom selskapene.

– Formålet med de foreslåtte endringene er å gi nettselskapet sterkere og mer nøytrale insentiver slik at det gjør de riktige tingene og til så lav kostnad som mulig. Vi mener dette vil bidra til at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig for kundene, sier direktør Ove Flataker i Reguleringsmyndigheten for energi.

Med endringene som bransjen står overfor er det ifølge NVE viktig at nettselskapene er innovative, skaffer seg ny kunnskap og utnytter mulighetene som kommer med smarte målere, digitalisering og nye løsninger.

NVE forslår derfor å endre forvaltningspraksisen for godkjenning av pilot- og demoprosjekter for å gjøre det enklere å få dem godkjent av NVE. Direktoratet åpner også for at nettselskapene kan søke om å gå utover de økonomiske rammene som ligger i NVEs FoU-ordning, i forbindelse med konkrete, tidsavgrensede prosjekter.

Endrer avbruddsutbetalingene

Direktoratet foreslår også endringer i ordningen med utbetaling ved svært langvarige avbrudd.

«Dette er både for å forenkle ordningen for kundene og å gi riktigere insentiver til leveringspålitelighet», skriver NVE.

NVE foreslår å fjerne gjeldende intervaller til fordel for en fast sats ved 12 timer etterfulgt av en kontinuerlig timesats. For husholdninger starter beløpet på 500 kroner ved avbrudd på 12 timer, deretter tilfaller en sats på 40 kroner per påfølgende time med avbrudd.

For fritidsboliger starter beløpet på 125 kroner ved avbrudd på 12 timer, deretter tilfaller en sats på 10 kroner per påfølgende time med avbrudd.

NVE foreslår samtidig en maksgrense for kompensasjon per nettkunde, hvor samlet utbetalt kompensasjon ikke kan overstige forventet innbetalt nettleie for inneværende år.