Solceller på taket bidrar ikke til å få ned effekt-etterspørselen, ifølge Statnett. Foto: Elena Elisseeva/Mostphotos

Om alle bygningene i Oslo får solceller på taket, vil etterspørselen etter effekt antakelig øke, selv om energiforbruket går ned, ifølge Statnett.

Analyser fra systemoperatøren Statnett viser i en ny rapport fra forskningssenteret Censes at effektforbruket i Oslo vil fortsette å øke i takt med at flere installerer solceller på taket.

– Dette er et paradoks, siden alle tidligere antakelser har vært at solceller vil få effektforbruket til å gå ned. Vi må sette inn tiltak for å redusere forbruket eller flytte det til andre tider enn under topplast, ellers vil vi få problemer, sier Statnetts forskningsdirektør Sonja Berlijn til Energiteknikk.

Hun understreker at solceller i seg selv øker ikke effektbehovet, men at huseiere som monterer solpaneler gjerne øker sitt effektbehov, snarere enn å se på effektreduserende tiltak.

– Det er vanskelig å forutse den nøyaktige utviklingen av dette. Men jeg tror dette vil gjelde for transmisjonsnettene så vel som for de lokale nettene. Huseiere og de som setter premissene, må forstå at energi og effekt ikke er det samme. Infrastrukturen har i dag tilstrekkelig kapasitet etter energibehovet, mens effektbehovet kan bli kritisk. Det er effekt som utløser nettinvesteringer, men det er energi som man betaler for, sier Berlijn.

Billigere alternativer

En løsning på problemet er å bygge opp et fleksibilitetsmarked.

I Censes-rapporten peker Statnett på alternativer til lokal produksjon fra solceller for å redusere toppbelastningen. Alternativene inkluderer elbilbatterier, fleksibel styring av ventilasjonssystemer, elektriske kjeler og elektrisk oppvarming som kan flytte deler av lasten til andre tider av døgnet. Et eksempel er at innetemperaturen kan justeres med elektrisk oppvarming innenfor et brukerdefinert temperaturintervall.

Ifølge rapporten er batterier her to til tre ganger så dyrt som å bruke smart styring av ventilasjon og varmtvann.

Smart styring av ventilasjon og varmtvann er ifølge Statnett det aller rimeligste alternativet for å håndtere effektproblematikk i transmisjonsnettet, og sannsynligvis også i de lokale nettene.

Her peker styring av elektriske kjeler i store bygninger som skoler, eller i eldre boliger seg spesielt ut.

«Derfor bør eksisterende fleksibilitet i bygningene brukes før du investerer i batterier», skriver Statnett.

Ifølge rapporten vil batterier ikke være lønnsomme for å senke toppbelastningen, selv ikke med et fremtidig scenario med sterkt reduserte batterikostnader.

Liten positiv innvirkning

Sluttbrukere som også helt eller delvis produserer sin egen energi, såkalte prosumere eller plusskunder, med solceller uten fleksibilitet for sluttbruk, vil ifølge Statnett ikke redusere behovet for kapasitetsutvidelse i overføringsnettverket.

Den lokale produksjonen fra slike prosumere har en ubetydelig innvirkning på den samlede toppbelastningen i byregionen. Toppbelastningen skyldes hovedsakelig behovet for elektrisk oppvarming i de kaldeste årstidene, det vil si vintertid, når solforholdene er dårlige. Dermed har produksjon fra solceller en ubetydelig innvirkning på toppbelastningen, uavhengig av den installerte kapasiteten, ifølge Statnett.

Selv om produksjon fra solceller har en ubetydelig effekt på toppbelastningen til en større region, kan det forekomme at toppetterspørselen er redusert for enkelte forbrukere. Dette kan skje hvis det maksimale strømforbruket oppstår når solcellene produserer for fullt, vanligvis midt på dagen.