eu flagg
Flagg foran EU-kommisjonens bygg i Brussel.

EU-kommisjonen avviser Statnetts ønske om å få doble taket for innmatingstariffen for kraftprodusentene til 2,5 euro/MWh.

Statnett varslet i fjor at de ønsket å øke innmatingstariffen for kraftprodusentene til opp mot 2 øre/kWh.

Det kan de imidlertid ikke gjøre, siden EU har satt et tak på 1,2 euro/MWh for Norge og Norden, som gjør at årets tariff ble satt til 1,14 øre/kWh. Som medlem av EØS må Norge forholde seg til dette taket, som er fastsatt i Brussel.

Statnett ba nylig EU-kommisjonen om å endre regelverket eller i det minste gi de nordiske landene samme tak som Irland, på 2,5 euro/MWh. Men dette ønsket har EU-kommisjonen avvist, går det fram av korrespondanse Energiteknikk har sett.

Frykter folkelig motstand

I Statnetts brev til EU-kommisjonen, hvor ønsket fremmes, legges det vekt på at det skal investeres mye i kraftnettet og at nettleia dermed vil øke. Hvis kraftprodusentene slipper unna de økte tariffene, vil forbrukerne måtte ta hele regningen.

«Den nåværende situasjonen utfordrer offentlig aksept, finansiering og hva som kan anses å være en «rettferdig» fordeling av nettkostnader. Resultatet er at det er vanskeligere å realisere nye prosjekter i transmisjonsnettet med positive kost-nytte-beregninger. Alt i alt er vår bekymring at taket på innmatingstariffen vil være kontraproduktiv som redskap for å realisere våre felles mål», skriver Statnett.

Dagens ordning gjør ifølge Statnett at produsentene ikke trenger å ta økte nettkostnader i betraktning når de tar investeringsbeslutninger. Dette er ifølge Statnett ikke kostnadseffektivt.

Statnett understreker at de økte nettkostnadene «i betydelig grad er drevet av en økning i utvekslingskapasiteten» for å sikre kraftoverføring mellom land.

Ikke inflasjonsjustert

Statnett peker på at taket på 1,2 euro/MWh ble satt i 2010, og at det skulle vært på 1,4 euro/MWh om man hadde tatt hensyn til den generelle prisstigningen.

Statnett ba om lov til å sette egne nasjonale tariffer som tar hensyn til forskjeller mellom landene.

Alternativt, som en nest beste løsning, ba Statnett om at taket for innmatingstariffen for produsentene i Norden økes til samme nivå som Irland, som altså er 2,5 euro/MWh.

Kostnader til systemdrift kan hentes inn over det fastsatte taket.

Kald skulder

Kommisjonens representant påpeker i sitt svarbrev at regelverket for innmatingstariff henger sammen med reglene for kompensasjonsmekanismer for å dekke kostnader ved å bygge mellomlandsforbindelser og for energitap som følge av krafteksport gjennom land.

«Det er ikke klart fra deres brev om dere har en posisjon til disse aspektene ved reguleringen», heter det i brevet. 

Videre understreker EU-byråkratene at målet med taket er å sikre at variasjonen i produsentenes tariffer ikke undergraver EUs indre marked, og å få fordeler ved økt harmonisering.

Kommisjonen understreker at kraftforbrukerne betaler for infrastrukturoppgraderinger i de fleste EU-landene, ikke bare i Norge.

Har gode lokaliseringssignaler

Dessuten påpekes det i svarbrevet at det er gjort kost-nytte-analyser for alle kabelprosjektene som Statnett nevner at de økte nettkostnadene henger sammen med, og at konklusjonen har vært at disse på lang sikt er til nytte for forbrukerne.

«Det går dessuten ikke klart fram i deres brev hvordan økende tariffer for produsentene vil gi lavere kostnader for forbrukerne på lang sikt», skriver kommisjonen.

Når det gjelder hensynet til lokaliseringssignalene, påpeker EU-kommisjonen at det norske kraftmarkedet har relativt sterke lokaliseringssignaler for produsentene gjennom både prisområdene og marginaltapsberegninger for kraftoverføringen.

«Det vil være interessant å forstå hvorfor dere ikke anser dette som tilstrekkelig», skriver EU-kommisjonen.

Den understreker at det var begrenset interesse blant medlemslandene under forhandlingene om vinterpakken for å prioritere mer arbeid på EU-nivå om tariffer utover en rapport som Acer lager om beste praksis på området.

Gir seg ikke

Statnetts konserndirektør for konsern og samfunn ,Knut Hundhammer, svarer slik på spørsmål fra Energiteknikk om hva han synes om svaret fra EU-kommisjonen og om de nå ser en mulighet for å få endret regelverket de nærmeste par-tre årene.

«For oss er det viktig å finne handlingsrommet vi har i utarbeidelsen av ny tariffmodell, og en del av dette har vært å presentere vårt syn på tariffandelen produsentene betaler for EU-kommisjonen. 

Når vi ser fremover venter vi at forbruket hos husholdninger og små og mellomstore bedrifter ikke vil øke. Samtidig venter vi økt behov for strøm i stor industri og at flere nye produsenter ønsker å knytte seg til nettet. Regelverket både i Norge og EU sier at tariffbetalingen skal reflektere kostnadsutviklingen i nettet. Vi må derfor sikre at vanlige forbrukere ikke betaler for kostnadsøkninger som kan knyttes til økt forbruk i industrien og ny produksjon.

Vi har derfor utfordret det handlingsrommet ACER har pekt på finnes i EU-regulativet ved å be kommisjonen åpne for å ta hensyn til nasjonale ulikheter som dagens system ikke tillater.

Tilbakemeldingen fra EU-kommisjonens generaldirektorat for energi viser at de ikke entydig deler vårt syn. Samtidig er tariffbestemmelsene i Clean Energy Package, som EU nettopp har besluttet, tydelig på at tariffene skal reflekterer kostnadene og bidra til effektivitet. Vi kommer derfor til å fortsette å jobbe for vårt syn på dette overfor EU-kommisjonen og andre aktører. Parallelt med dette jobber vi med andre deler av en helhetlig tariffmodell i dialog med produsentene, industrien og andre parter som blir berørt av endret tariffmodell», svarer Hundhammer.

Vil ha enda bedre signaler

– På hvilken måte vil økte tariffer for produsenter senke kostnadene for konsumentene på lang sikt? Kommisjonen ser ikke helt det.

«Norske kraftprodusenter er del av et åpent, internasjonalt kraftmarked der kraftbørsene setter prisen. Det betyr at de ikke kan overføre økte utgifter rett over på norske kunder, og endret fordeling av tariffen ville derfor reelt medføre at produsentene tar en større del av regningen, og konsumentene mindre», svarer Hundhammer.

– Norge har ifølge EU-kommisjonen allerede relativt sterke lokaliseringssignaler gjennom prisområdene og marginaltapberegninger. Hvorfor er ikke det nok?

«Kraftprodusentenes tariff er et fast beløp uavhengig av våre investeringer. Vi mener produsentenes del av tariffen må speile de investeringene som kommer produsentene til nytte ved at de kan øke sin produksjonskapasitet og får tilgang til et større marked. Dette vil også bidra til enda bedre signaler når det gjelder investering i produksjonskapasitet», svarer Hundhammer.