Direktør for BloombergNEFs New Energy Outlook, Seb Henbest, viser fram graf med alternative teknologier på Statkrafts sommerkonferanse. Foto: Øyvind Lie

Solkraft, vindkraft og batterier kan få verden på riktig vei mot togradersmålet, men etter 2030 kreves andre teknologier, ifølge en ny analyse fra BloombergNEF.

Kraftige kostnadsfall for vindkraft, solkraft og batteriteknnologi vil gjøre at nesten halvparten av strømmen i verden vil komme fra fornybare kilder i 2050, ifølge BloombergNEFs rapport New Energy Outlook 2019, som ble lansert på Statkrafts sommekonferanse på Oslo rådhus tirsdag. 

Disse teknologiene sikrer at kraftsektoren i hvert fall fram til 2030 bidrar til sin del av kuttene i klimagassutslipp for å holde den globale temperaturstigningen under 2 grader Celsius, ifølge en pressemelding fra BloombergNEF.

I om lag to tredeler av verden er vindkraft eller solkraft allerede nå det billigste alternativet for å bygge ny produksjonskapasitet.

Økt etterspørsel

Kraftetterspørselen ventes å øke 62 prosent, noe som vil gjøre at den globale produksjonskapasiteten nesten tredobles fra 2018 til 2050. Dette vil kreve investeringer for 13,3 billioner dollar, altså over 13 tusen milliarder dollar. Det tilsvarer om lag 116 tusen milliarder kroner.

Andelen kullkraft vil på verdensbasis synke fra 37 prosent i dag til 12 prosent i 2050, ifølge analysen.

Olje som brensel for kraftproduksjon vil det så å si bli helt slutt på.

Vind- og solkraft vil øke fra 7 prosent av produksjonen i dag til 48 prosent i 2050.

Vannkraft, naturgass og kjernekraft vil ifølge analysen forbli på samme prosentvise nivå som i dag.

Kostnadsreduksjon

Kostnadskurvene for solceller, vindkraft og litium-ionbatterier kommer til å gå dramatisk ned. For hver dobling i global installert kapasitet kommer solkraft til å bli 28 prosent billigere, vindkraft 14 prosent billigere og litium-ionbatterier 18 prosent billigere, ifølge analysen.

Allerede i 2030 vil mengden energi generert eller lagret med disse tre teknologiene være høyere enn kraft generert med eksisterende gass- og kullkraft nesten overalt, ifølge analysen.

Dette gjør at mange land kan holde kursen for å komme under togradersmålet uten å introdusere subsidier for ny teknologi.

Det som trengs er derimot en reform av kraftmarkedene, for å sikre at vindkraft, solkraft og batterier får skikkelig betalt for sine tjenester i nettet.

Europa vil avkarbonisere kraftsystemet sitt raskest, med 92 prosent fornybarandel i 2050. USA, med mye billig naturgass, og Kina, med mye moderne kullkraft, følger etter i en litt saktere fart.

Kinas utslipp fra kraftsektoren vil ifølge analysen være på det høyeste i 2026, for så å falle med mer enn halvparten de neste 20 årene.

Trenger ny teknologi

Mye mer vil imidlertid trengs etter 2030 for å nå togradersmålet. En årsak er at vind- og solkraft kan utgjøre 80 prosent av kraftproduksjonen i mange land i 2050, med hjelp av batterier. Men å øke andelen av CO2-fri kraft ytterligere vil være vanskelig og kreve andre teknologier, som for eksempel kjernekraft, kraftproduksjon fra biogass, hydrogen og fangst og lagring av CO2.

– Analysen vår viser at landene må gjøre to ulike ting. For det første sikre at markedene deres er mottakelige for økningen av vind til lave kostnader, solkraft og batterier. For det andre må de støtte forskning og tidlig utvikling av disse andre teknologiene slik at de kan høstes i stor skala fra 2030-årene og utover, sier direktør for BloombergNEFs New Energy Outlook, Seb Henbest, i pressemeldingen.

– Hvilken teknologi er det som trengs etter 2030?

– Jeg tror ikke vi vet det, det er det som er så morsomt. Det må være noe som er fleksibelt, tilgjengelig når det trengs og som har høy energiintensitet. Så det må være enten noe som kan fange og holde på utslippene fra eksisterende kraftverk, eller som ser litt ut som et gasskraftverk uten utslipp, utdyper Henbest til Energiteknikk.

Tror på biogasskraft

Han tror ikke den nåværende teknologien for storskala kjernekraftverk passer for dette behovet.

– De blir veldig dyre å kjøre hvis det i hele tatt er teknisk mulig i disse forholdene. Det mest lovende for tiden ut fra et kostnadsperspektiv er grønn gass, som kjøres på samme måte som gasskraft i dag. Det er det enkleste, sier Henbest.

 Altså landbruket og husholdningsavfall?

– Ja. Et problem er hvordan man skal oppskalere det. Men du kan gjøre det, det virker som et ganske godt alternativ, sier han.

Hydrogen er et annet, men da må man gjøre endringer i gassinfrastrukturen.

 Hva med CCS, er det riktig av Norge å fortsette å bruke penger på å forske på det?

– Ingen bør gjøre forskning på CCS hvis det går utover den første tingen de bør gjøre, å rulle ut den billigste teknologien så kostnadseffektiv som mulig. Det er ikke så klart for oss at fangst og lagring av CO2 er en del av løsningen. Men noe som er litt som det, som gjør en slik jobb, er sannsynligvis det, så hvorfor ikke. Vi ville bli veldig glade om de klare det, sier han.