BKK Nett er skeptisk til at ansvar for innsamling av data om spenningskvalitet overføres fra NVE til Statnett. Illustrasjonsfoto: Eivind Huse/BKK

Energi Norge advarer mot å øke rapporteringskravene for kraftbransjen uten skikkelig kost/nytte-analyse og uten å ta hensyn til EU-kravene i den tredje energimarkedspakken.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foreslått å endre regelverket i systemansvarsforskriften om kraftselskapenes rapportering til Statnett.

Kraftselskapene skal ifølge forslaget rapportere om spenningskvalitet, overføringsgrenser, gjenopprettingsplaner, tvangsmessig utkobling av forbruk, samordning av driftsstanser og planlegging og idriftsettelse av anlegg.

Selv om NVE i møte med Energi Norge har gitt uttrykk for at intensjonen med forslaget ikke er å pålegge selskapene økte rapporteringskrav, er ikke bransjeorganisasjonen overbevist om at dette vil bli konsekvensen.

– Tungvint prosess

Det er særlig standardformuleringen «Systemansvarlig fastsetter innhold, format og frister for rapporteringen etter denne paragraf» som bekymrer Energi Norge.

«Denne formuleringen gir systemansvarlig myndighet til å pålegge rapporteringskrav for konsesjonærene uten at disse gis formell innflytelse. At systemansvarlig må utarbeide retningslinjer for hvordan rapporteringen skal gjennomføres og at disse skal høres og godkjennes av NVE bør virke regulerende, men medfører en tungvint prosess», skriver Energi Norge.

Bransjeorganisasjonen skriver at det er vanskelig å se nytten av å innføre den skjerpede ordlyden om rapporteringskrav, og frykter, basert på tidligere erfaring, at det vil mer ressurskrevende.

De tar paragrafene om gjenopprettingsplaner og samordning av driftsstanser som eksempel. Der er hovedregelen at systemansvarlig, altså Statnett, ikke er involvert i disse funksjonene i regionalt distribusjonsnett, men overlater disse koordineringsfunksjonene til regionalt dominerende DSO (distribusjons-systemoperatør).

«Det er vanskelig å forstå behovet for økte rapporteringskrav til systemansvarlig når systemansvarlig ikke har særlig behov for denne informasjonen eller kan nyttiggjøre seg den», skriver Energi Norge. 

Kritiserer utredningen

Bransjeorganisasjonen er ikke kjent med at det har oppstått situasjoner i kraftsystemet de seneste årene som tilsier at det er behov for å skjerpe rapporteringskravene.

Energi Norge mener NVEs «sjablonmessige» beskrivelse av administrative og økonomiske konsekvenser ikke gir en tilstrekkelig analyse av kost/nytte-forhold.

«Forslaget tilfredsstiller ikke utredningsinstruksen krav om kost/nytte-analyse», hevder Energi Norge.

I høringsforslaget skriver NVE at «dersom tredje energimarkedspakke gjennomføres før eventuell endring som foreslått i dette høringsnotatet, så må forslaget i dette høringsnotatet justeres tilsvarende».

Energi Norge påpeker at Island ventes å si ja til den tredje energimarkedspakken før sommeren, og at pakken da må gjennomføres i Norge i løpet av noen uker.

Den tredje pakken vil medføre EØS-rettslige forpliktelser som også inneholder bestemmelser om rapportering og informasjonsutveksling mellom operatører, påpeker Energi Norge.

«Forslaget er lite fremtidsrettet fordi det ikke hensyntar bestemmelser i EØS-relevant regelverk», konkluderer Energi Norge.

Viktigere DSO-rolle

Agder Energi Nett er i sitt innspill også opptatt av at eventuelle endringer må peke i samme retning som tredje energimarkedspakke og nettkodene fra EU.

«Det bør i langt større grad tas hensyn til de regionale større DSO-enes behov for informasjon og samordning når det gjelder informasjonstilgang, rapporteringsrutiner, ansvarsfordeling og rettigheter. I praksis vil det være den regionale DSO-en som vil samordne tiltak som berører flere konsesjonærer, ikke TSO-en», skriver selskapet i sitt innspill.

Selskapet viser til at regionale DSO-er i Norge vil få en viktigere rolle.

«Da bør ikke endringer i norske forskrifter nå øke myndigheten til TSO, slik deler av forskriftsendringen legger opp til», skriver selskapet. 

Spenningskvalitets-base

Hafslund Nett er kritisk til at Statnett skal samle inn spenningskvalitetsdata til en nasjonal spenningskvalitetsdatabase. NVE mener endringen vil gi enklere innrapportering for nettselskapene, og bedre bruk av spenningskvalitetsdataene.

«NVE har ikke begrunnet hvorfor økt rapporteringsomfang og hyppigere rapportering vil gi økt bruksverdi og hvorfor det er nødvendig å overføre oppgaven til Statnett. Vi tror at mer omfattende og hyppigere rapportering av spenningsdata vil medføre økte kostnader for nettselskapene og økte kostnader for Statnett gjennom etablering av mottak og tilgjengeliggjøring av data for nettselskaper. Kostnadene er sannsynligvis undervurdert», skriver Hafslund Nett i sin uttalelse.

BKK Nett er i sitt innspill enda mer prinippielle i sin kritikk av det samme. 

«BKK Nett mener at det er en del av NVEs myndighetsansvar å følge opp de krav til spenningskvalitet som konsesjonærene i det norske kraftsystemet er underlagt, og at NVE derfor fortsatt bør ha ansvaret for innsamling av nødvendige data for å ivareta denne oppgave. Systemansvarlig bør ikke gis ansvar for oppgaver, eller tilgang til andre konsesjonærers data, som ikke er knyttet til utøvelsen av systemansvaret».

NVE er i ferd med å vurdere høringsinnspillene, og ønsker derfor ikke å kommentere dem overfor Energiteknikk nå.