Frykter riving av kraftverk i Sverige

På Almedalsvevckan på Gotland onsdag kom Thomas Sandberg, styreleder for Svensk Vattenkraftförening, en forening for småkraft under 10 MW, med harde utspill mot svenske myndigheter.

Bakgrunnen er at ca. 2000 vannkraftverk og flere dammer skal miljøprøves de nærmeste 20 årene, for å få vannkvaliteten i tråd med EUs vanndirektiv.

I forslaget til nasjonal plan, som var på høring fram til fredag i forrige uke, har myndighetene beregnet et referansepunkt på 1,5 TWh for hvor mye vannkraftproduksjonen må reduseres for å oppnå målene. Det tilsvarer ca. 2,3 prosent av den årlige svenske vannkraftproduksjonen.

Harde ord

Sandberg reagerer kraftig på at planen legger opp til langt høyere prosentmessige kutt for småkraften.  

– Tidligere var det et forslag om at vassdragene der de fleste mindre kraftverkene ligger, skulle tåle en produksjonsnedgang på 6,5 prosent. Nå har det helt plutselig, og av uklare grunner, blitt forhøyet til 11,7 prosent. Det er veldig mye, sa Sandberg på seminaret, som ble holdt i regi av Vattenfall.

Sandberg frykter store konsekvenser.

– Fordeler man det ujevnt, og lar det største kraftverket være, kan man i min egen elv i Østre Småland rive ti av de resterende 20 kraftverkene. Det er åpent for vannmyndighetene og länsstyrelsen å drive langtrekkende krav som kan lede til riving eller til at det skader virksomheten økonomisk slik at det ikke går an å drive videre, sa Sandberg.

– Hva er den aller største risikoen?

– Jeg synes at myndighetene er den store risikoen. At man ikke følger de politiske målene og de politiske beslutningene. Det er en vaghet i det hele, og man henviser til regelverk som har lite med EUs vanndirektiv å gjøre. Det finnes ingen beskrivelse av hva som er problemet og hvilke avgjørelser som er relevante for vannkraften, sa Sandberg.

– Vag plan

Sverige har om lag 1900 kraftverk under 10 MW, med en effekt på ca. 1000 MW som produserer om lag 5 TWh i året, ifølge Svensk Vattenkraftförening. De fleste kraftverkene ligger sør i landet, hvor produksjons- og overføringskapasiteten er begrenset. Den største delen av produksjonen skjer ifølge organisasjonen i høylastperoden mellom november og april.

Sandberg stilte også spørsmål om hva tallet 1,5 TWh egentlig var.

– Vi synes at det i forslaget til nasjonal plan finnes en tvetydighet og en vaghet blant annet i at man anvender begrepet «riktvärd» istedenfor planleggingsmål, sa Sandberg.

Riktvärde kan oversettes til «benchmark» eller «referansepunkt».

Tallet 1,5 TWh ser ikke ut til å være hugget i stein.

– Vi kan ikke garantere en ramme. Dette vil avgjøres av domstolene. Men det finnes en «riktvärde» som er 1,5 TWh, som har kommet fram i prosessen. Vi har analysert miljøet og hva som er rimelig i energisystemet for å beholde dets funksjonalitet, som er livsviktig for Sverige for å klare vårt fornybare energimål. Så det tallet ligger der, sa Jakob Granit, som er generaldirektør i Havs- og vattenmyndigheten.

Ber regjeringen ta stilling

Daglig leder Jonas Bengtsson i Vattenregleringsföretagen, som arbeider for interessene til de store vannkraftprodusentene i Sverige, var heller ikke fornøyd.

– Miljøkvalitet og god økologisk status skal oppnås koste hva det koste vil, selv om det kan bli snakk om riving. Man har egentlig ingen mekanismer for å gjøre avveiningen, sa han under debatten.

Han mente det i den nasjonale planen var for vagt beskrevet hva som er et akseptabelt produksjonstap for vannkraften.

– Regjeringen bør få anledning til å ta stilling til at det er 1,5 TWh og at det i det tallet inngår miljøhensyn i henhold til alle de aktuelle lovene. Og at avgjørelser som innebærer en betydelig påvirkning på reguleringsevnen, ikke er aktuelle eller i det minste skal prøves særskilt, sa Bengtsson.

– Vi har ingen agenda

Granit tok sterk avstand fra påstandene Sandberg om de ikke følger de politiske målene.

– Det er lett å si, men en annen sak er det å legge fakta på bordet. Vi følger en politisk rettet prosess med en rettstats prinsipper. Om noe er vagt og uklart i planen, skal vi selvsagt rette det. Det er derfor vi har dette systemet. Men å hevde at det finnes noen form for annen agenda, synes vi selvsagt ikke er rimelig, sa Granit.

Annika Ekvall, vattenvårdsdirektør ved Vattenmyndigheten i Västerhavet, ga sin fulle støtte.

– Ja, det er kjempeviktig. Vi har virkelig ikke noen annen agenda. Vi vil virkelig samarbeide. Men da må man holde en tone i debatten slik at man hører på hverandre. Politikerne vedtar nye lover, og da følger vi dem. Hvis det virker som de ikke fungerer, så får vi sende det tilbake til Riksdagen da, og så får de si om de likevel vil gjøre det, eller endre det. Så følger vi det.

– At vi skulle kreve avgjørelser som ikke har biologisk effekt, hvorfor det, det er sløseri med andres penger. Maksimal biologisk nytte per krone for alle er vårt mål, sa hun.

Ber om utsettelse

Granit understreket at det er en veldig komplisert prosess der mange mål skal nås samtidig.

– Vi jobber på regjeringens oppdrag i henhold til de lovprosesser som finnes. Et argument som at dette er en riveplan… Hvorfor det, hvem vinner på det? Måler er jo å skape biologisk nytte og elnytte for Sverige, sa han.

Sandberg mener imidlertid at arbeidet går for fort, og at man må vente.

– Annika (Ekvall) sa i går at man kunne tenke seg å vente i fem år med å komme i gang, og så komprimere omprøvingene på 15 år. Det synes jeg er et veldig bra forslag. Vi behøver mer tid til samvirke mellom alle berørte. Vi trenger fasthet i planlegginsmålet på 1,5 TWh, vi trenger fasthet i de 6,5 prosentene i de mindre vassdragene, sa han.

Manet til ro

Monica Haider, som sitter i Riksdagen for sosialdemokratene, mante til ro.

– Det er litt alarmistisk at alt skal være klart før man engang har begynt. Alle vet at dette er vanskelig og at det er interessemotsetninger her. Da må det få tid. Jeg synes ikke vi skal dømme før vi i det hele tatt har kommet i gang, sa hun.

At det ennå gjenstår mye før svenskene konkluderer ble avslørt av et spørsmål fra salen om på hvilket geografiske nivå man skal regne samfunnsnytten produksjonskuttene.

– Det er et veldig interessant spørsmål som ikke er riktig utredet ennå. Et lite vannkraftverk kan være veldig viktig lokalt, men helt betydningsløst for den nasjonale forsyningen. Det er et spørsmål vi sliter med nå og der vi venter veiledning fra Havs- og vattenmyndigheten. Hvilket geografisk nivå skal vi bedømme samfunnsnytten på, sa Ekvall.

Svaret på det spørsmålet var imidlertid veldig klart for riksdagspolitiker Rickard Nordin fra Centerpartiet.

– Der er faktisk proposisjonen ganske tydelig. Man skal også veie inn den lokale nytten og det lokale potensialet for den småskala vannkraften til å levere mer, faktisk. Skal vi løse effektspørsmålet får vi ikke slumse bort vannkraften bare for å oppnå andre ting, sa han.