Otovo får ikke samle solcelleanlegg

Otovo eier og drifter solcellepaneler på en rekke tak på private hjem. I oktober 2016 søkte selskapet om å få elsertifikater for sitt solkraftanlegg Otovo Area 51.

Søknaden gjaldt 36 eiendommer i de tolv kommunene Bærum, Skedsmo, Frogn, Ullensaker, Eidsvoll, Asker, Ski, Nannestad, Oppegård, Nesodden, Vestby og Ås. Solcelleanleggene er koblet til det lokale distribusjonsnettet i ulike tilknytningspunkt, men styres digitalt som en samlet enhet.

Stor besparelse

Bakgrunnen for søknaden var at Otovo da ville slippe å betale innmeldingsavgiften for elsertifikater på hvert enkelt anlegg, på 15.000 kroner. Det gir en samlet pris på 540.000 for 36 anlegg.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avslo søknaden i mars 2017. Begrunnelsen for avslaget var at søknaden gjaldt flere produksjonsanlegg og derfor ikke gir rett til elsertifikater.

Otovo klagde på vedtaket. Nå har Olje- og energidepartementet (OED) kommet med sitt endelige vedtak. I vedtaket, som Energiteknikk har sett, opprettholdes NVEs vedtak.

Feil forståelse

Otovo hevdet i sin klage at NVE hadde lagt til grunn feil forståelse av begrepet «produksjonsanlegg» i lov om elsertifikater paragraf 6.

Otovo viste til at NVE hadde lagt til grunn ulike definisjoner i praksis for hva som utgjør et produksjonsanlegg for vindkraft og vannkraft, definert henholdsvis som et konsesjonsområde og som et skattesubjekt.

Solcelleselskapet mente at NVE tilsvarende bør legge til grunn en definisjon av produksjonsanlegg tilpasset solkraft som kraftform. Ifølge Otovo bør et solcelleanlegg forstås som en installasjon som er homogen i tidspunkt for installasjon, teknologien som er benyttet og i geografisk nærhet.

Innenfor distribuert solkraft vil det naturlige være å definere anlegg som solcellepaneler av samme type, installert innen en kort periode, innenfor et avgrenset, men klart definert geografisk område, slik som et fylke eller en kommune.

Ville senke innmeldingsavgiften

Subsidiært mente Otovo at NVEs innmeldingsavgift på 15.000 kroner diskriminerer små produksjonsanlegg fra å delta i elsertifikatordningen, og at dette ikke er i tråd med formålet med elsertifikatloven. Ifølge Otovo bør innmeldingsavgiften senkes til 0 kroner slik at små solcelleanlegg ikke stenges ute fra ordningen.

I sitt avslag påpekte imidlertid NVE at elsertifikatloven bruker entallsformen i definisjonen av produksjonsanlegg, og at det må være en viss teknisk og geografisk nærhet mellom de ulike produksjonskomponentene som skal utgjøre et produksjonsanlegg. Dette mente de ikke var tilfelle for Otovo Area 51.

NVE viste også til at det i praksis ikke har vært åpent for å søke om flere produksjonsanlegg i samme søknad selv om de skulle ligge i geografisk nærhet i for eksempel samme vassdrag.

NVE mente søknaden gjaldt flere produksjonsanlegg og derfor ikke kunne godkjennes for rett til elsertifikater.

Mangler nærhet

Den vurderingen slutter OED seg til.

«Slik saken er opplyst foreligger det, etter departementets syn, verken slik geografisk eller teknisk nærhet mellom de ulike produksjonsenhetene i Otovo Area 51 til at de kan sies å utgjøre et felles produksjonsanlegg», skriver OED.

Når det gjelder anførselen om for høy innmeldingsavgift, reiser dette et spørsmål om NVEs gebyrsatser, som i seg selv ifølge departementet ikke kan påklages. Derfor går ikke OED nærmere inn på spørsmålet i sin behandling av klagen.

Departementets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.