Behandlingen av Lappland kraftverk kan fortsette
Etter at Norrbottens län drøyde over åtte måneder med å svare på en epost fra NVE om behandlingen av utbyggingsplanene for Lappland Kraftverk, er nå konsesjonsprosessen for gigantprosjektet kommet et ørlite steg videre.
Laponia Center AB og MuskenSenter AS ønsker å bygge Lappland kraftverk, med en effekt på hele 611 MW og en årlig produksjon på 2,1 MW.
Vann i grenseområdene mellom Norge og Sverige, som i dag renner ut i Østersjøen, skal etter planen ledes mot Norge og få utløp i Saltdalsfjorden.
Prosjektet vil berøre Saltdal, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland og Jokkmokk og Arjeplog kommuner i Norrbottens län i Sverige.
Det er samiske interesser som står bak prosjektet. En melding om kraftverket ble endelig levert til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i august 2017.
Ulike systemer
Det norske og svenske konsesjonssystemet er imidlertid svært ulikt. Det norske er sentralisert rundt NVE og Olje og energidepartementet (OED), mens utbyggerne i Sverige må gå en runde til en rekke ulike offentlige instanser for å få tillatelse til å bygge.
Opprinnelig mente utbyggerne av kraftverket at søknaden kun trengte å behandles i Norge, og at den deretter kun måtte godkjennes i Sverige. I juli i fjor besluttet imidlertid den svenske regjeringen at konsesjonssøknaden også må behandles i Sverige, og at det dermed må søkes om konsesjon i begge landene.
I oktober i fjor skrev NVE et brev til Norbottens län om at de hadde fått beskjed av OED om at det var Mark- og miljödomstolen ved Umeå tingsrätt som skulle ha ansvaret for behandling av søknaden, men at Länsstyrelsen i Norbotten skulle avgjøre forhold knyttet til miljøpåvirkning og konsekvensutredninger.
Derfor ønsket NVE å opprette kontakt med Länsstyrelsen for å avklare hvordan behandlingen kunne koordineres mellom Norge og Sverige.
Kontroversiell søknad
Det ser imidlertid ikke ut til at saken brenner for svenske myndigheter. Først 5. juli i år, over åtte måneder senere, svarte länsstyrelsen i Norrbotten. De unnskyldte tidsbruken, og opplyste at de hadde hatt flere interne diskusjoner om saken.
«Selve søknaden er i høy grad kontroversiell, og det er viktig at länsstyrelsen håndterer sin del av spørsmålet korrekt. Det kreves også en spesiell håndtering av saken på et nivå overfor länsstyrelsen av domstol og ansvarlige departement i Sverige», heter det i eposten, som Energiteknikk har fått innyn i.
Saken er kontroversiell blant annet fordi den vil berøre de svenske nasjonalelvene, hvor inngrep er strengt regulert. I tillegg til miljøspørsmål berører også saken spørsmål rundt samenes rettigheter i området.
«Spørsmålet om koordinering med svenske myndigheter bør dermed rettes til nasjonale myndigheter med ansvar for veiledning og håndtering av nasjonsovergripende prosesser, for eksempel Havs- og Vattenmyndigheten eller Naturvårdsverket», svarte Norrbottens län.
Felles oversikt
Etter ferien, 8. august i år, ti måneder etter den opprinnelige henvendelsen til Norrbottens län ble sendt, videresendte NVE dette svaret til både Naturvårdsverket og Havs- och Vattenmyndigheten der de ba om å få et møte med svenske myndigheter for å diskutere hvordan saken kan koordineres best mulig.
Naturvårdsverket har nå svart NVE, med en ganske klar oppskrift på hvordan de mener saken bør behandles videre.
Verket mener saken kan og bør løses innenfor rammene av Esbokonvensjonen. Den sikrer at landene som risikerer å utsettes for betydelig negativ miljøpåvirkning gis informasjon og mulighet til å komme med synspunkter.
Naturvårdsverket mener det først bør lages en oversiktlig beskrivelse av miljøkonsekvensene for hele prosjektet, for å unngå dobbeltarbeid og for å få en oversikt over prosjektets totale miljøpåvirkning. Deretter mener de at det bør lages to individuelle rapporter med fokus på de spesifikke effektene som berører henholdsvis Sverige og Norge.
Venter på Havs- og vattenmyndigheten
Innenfor rammene av Esbokonvensjonen finnes det mulighet for å samordne møtene hvis det skulle være ønskelig, skriver Naturvårdsverket.
«For Länsstyrelsen i Norrbotten innebærer dette at beslutning om søknaden ikke får tas før samråder er avklart, og når beslutningen tas har Länsstyrelsen plikt til å ta hensyn til de innkomne synspunktene fra Norge, slik det fremgår i artikkel 6.1. i Esbovkonvensjonen», skriver Naturvårdsverket.
NVE opplyser til Energiteknikk at de nå avventer svar fra Havs- og vattenmyndigheten, og at de ønsker å få organisert et møte med dem og Naturvårdsverket om koordineringen av saken.
