Harde vind-fronter i Arendal

Uttalelser fra Dirdal, som er daglig leder i både Siragrunnen, Havgul og Grenselandet, satte fyr på debatten under vindkraftseminaret som KS, Kraftfylka og LNVK arrangerte på Arendalsuka tirsdag.

– Kunnskapsgrunnlaget når du søker om konsesjon er utrolig detaljert. Det er feltbefaringer fra mange disipliner, og jeg er ikke kjent med en eneste konsesjon som etter utbygging har hatt veldig avvikende konsekvenser fra det som ble utredet, sa Dirdal, som var publikum i salen.

Ikke engang på Smøla.

– På Smøla, som en liker å trekke fram, konkluderte NVE med at det ville få konsekvenser for havørn, men ikke bestandsmessigie konsekvenser. Riktig. Bestanden på Smøla har økt siden den gang, sa Dirdal.

– Det er ikke noe problem med kunnskapsgrunnlaget før en tar en beslutning. Det dette [motstanden red. anm.] dreier seg om er i stor grad landskap og hvordan det ser ut, og det har jeg stor respekt for. Men naturmangfold og konsekvensene for det har man veldig god kontroll på, sa vindkraftutbyggeren.

– Bare tull

Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg reagerte kraftig på uttalelsene.

– Her synes jeg det var mye tull. «God kontroll over naturkonsekvensene», det er helt hårreisende at du i det hele tatt kan si det, sa Llundberg.

Hun fortalte at Naturvernforbundet har bedt om etterkartlegging av vindkraftverkene.

– Da man gjorde det det for småkraften, oppdaget man alvorlig underrapportering av biologiske verdier i 16 av 20 tilfeller, man fant drøssevis med flere rødlistede arter enn utbyggerne hadde gjort. Vi tror akkurat det samme er tilfelle her, sa Lundberg.

– På Sørmarkfjellet ble det gitt konsesjon på bakgrunn av at det ikke var hubro der. Nå er det hubro der, byggingen pågår fortsatt. Å komme med at det er god kontroll på naturkonsekvensene… Bare rull inn. Greit at du er vindkraftutbygger, men slutt å tulle, sa Lundberg.

– Veldig lite kunnskap

Forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (Nina), Kristin Thorsrud Teien, tok ordet og støttet Lundberg. Teien har jobbet med vindkraft både i NVE og som avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet.

– Min erfaring er at du samler den kunnskapen du har. Men i tillegg til klimakrise har man en naturkrise i verden. Arealinngrep og fragmentering er den største påvirkningsfaktoren på naturmangfold. I slike saker gjøres det kartlegginger på stedet. Men vi har veldig lite kunnskap om samlet belastning og totale konsekvenser. Her snakker vi om store arealinngrep som totalt sett kan få veldig store konsekvenser, sa Teien.

Budskapet virket ikke betryggende.

– Da vi laget samlet plan for vassdrag, var det en helt annen forskningsinvolvering i kunnskapsgrunnlaget. Her er det mer gjort et skrivebordsarbeid, sikkert så godt de kan ut fra den kunnskap som finnes. Men det er vesentlige ting som går på de store påvirkningsfaktorene samlet sett som ingen har sett på, sa Teien.

Informasjonen samles ikke

Spesialrådgiver Andrea Thon Aasheim i Norsk vindkraftforening (Norwea) kom så med et hjertesukk.

– Det er gjort enormt med undersøkelser, det er over hundre vindkraftverk som har vært gjennom konsesjonsprosessen. Men ingen tar vare på de forbaskede dokumentene. Det er håpløst at man bruker all den tiden og de ressursene og ikke puter det inn i en databank og sier at nå vet vi litt mer. Det er utrolig at det ikke gjøres allerede i dag, vi vet altfor lite om hva som er hvor, sa Aasheim.

Teien kunne imidlertid fortelle at Klima- og miljødepartementet jobber med å lage et økologisk grunnkart hvor den type data skal samles i en portal.