Energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) vil sørge for at norske interesser ivaretas fullt ut i arbeidet med EUs fjerde energimarkedspakke. Foto: Øyvind Lie

Samtidig understreker energiministeren at den gode energidialogen mellom Norge og EU ikke er preget av at saker er satt rettslig på spissen.  

Hvis Norge slutter seg til EUs fjerde energimarkedspakke, kan EUs energibyrå Acer da bruke Efta-domstolen til å tvinge Norge til å bygge utenlandskabler, spurte Rødt før helgen.

Tirsdag fulgte Senterpartiet opp med en utdyping av spørsmålet. Onsdag er svaret fra energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) på Rødts spørsmål klart.

Ivaretar norske interesser

Freiberg svarer at pakken består av omfattende materiale som berører ulike deler av energisektoren, og at Olje- og energidepartementet (OED) nå på vanlig måte går gjennom innholdet i alle rettsaktene og vurderer om de er relevante for innlemmelse i EØS-avtalen.

«På samme måte som da EUs tredje energimarkedspakke ble behandlet, vil jeg sørge for at konstitusjonelle hensyn og norske interesser ivaretas fullt ut», forsikrer Freiberg.

De konstitusjonelle hensynene handler som kjent om suverenitetsavståelse, at andre land bestemmer over norske anliggender. 

I arbeidet vil OED analysere virkningene for den norske energisektoren og behovet for EØS-tilpasninger og endringer i norske lover og forskrifter.

Ikke innlemmet i EØS-avtalen

Dette er ifølge energiministeren tidkrevende arbeid og det er «for tidlig nå å si noe endelig om departementets vurderinger».

Han understreker imidlertid at ingen av rettsaktene som inngår i ren energipakken, også kalt den fjerde pakken og Vinterpakken, er innlemmet i EØS-avtalen.

Han påpeker videre at infrastrukturforordningen, som berører kabelspørsmålet, ikke er en del av pakken, og at denne forordningen heller ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Viktige tilpasninger

Freiberg skriver at EØS/Efta-statene oppnådde viktige EØS-tilpasninger for elektrisitetsmarkedet i arbeidet med den tredje energimarkedspakken som Norge vedtok i fjor.

I relevante saker som involverer Norge, skal vedtak fattes av Eftas overvåkingsorgan (ESA) og rettes mot den norske reguleringsmyndigheten, RME.

RME har rett til å delta fullt ut i arbeidet til Acer, men har ikke stemmerett.

«Acer er premissleverandør i det europeiske samarbeidet mellom de enkelte lands energireguleringsmyndigheter, og det er i norsk interesse at vår reguleringsmyndighet kan delta så tett som mulig i dette arbeidet», skriver energiministeren.

Ikke satt på spissen

Han mener Norge har et godt samarbeid med EU på energiområdet.

«Dialogen er ikke preget av at saker er satt rettslig på spissen. De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Vi har blant annet full styring og kontroll over vannkraftressursene våre, og norske regler om bygging av strømnett, utenlandskabler og kraftverk gjelder uavhengig av Acer», skriver Freiberg.