Statkraft tror på 40 prosent solkraft i 2050

Statkrafts Lavutslippsscenario, det fjerde i rekken, presenteres tirsdag på Arendalsuka. Det tar utgangspunkt i kjente teknologier og forutsetter en optimistisk-realistisk videreføring av dagens trender innen fornybar og grønn teknologi.

I tillegg forutsetter scenarioet at man søker å tilrettelegge for energiomstillingen, samt en tilstrekkelig mobilisering av privat kapital. Nytt i år er at Statkraft analyserer horisonten helt frem mot 2050.

Mer solkraft

Den største endringen fra i fjor er at Statkraft enda en gang justerer kostnadsestimatene sine for solkraft nedover.

Sol er den raskest voksende energikilden i verden og produksjonen økte med 25 prosent i fjor. En kraftig reduksjon i produksjonskostnadene for solceller, kort prosjektutviklings- og byggetid og stigende etterspørsel etter fornybar energi gjør at solkraft vokser raskere enn alle andre energikilder fram mot 2050 i Lavutslippsscenarioet, skriver Statkraft i sin rapport, som Energiteknikk har sett.

«Vi anslår at levetidskostnadene for solkraft og landbasert vindkraft faller med henholdsvis rundt 50% og 40% fram mot 2050», skriver Statkraft.

I Lavutslippsscenarioet får vi en fornybarandel i kraftsektoren globalt på over 80 prosent i 2050 der nær 70 prosent av kraftproduksjonen er variabel sol- og vindkraft.

Vindkraft vil dekke nesten 30 prosent av kraftetterspørselen i 2050 mens solkraft vil være største kilde til kraftproduksjon allerede fra rundt 2035 og dekke nær 40 prosent av kraftetterspørselen i 2050. Kull og olje vil fases nesten helt ut i kraftsektoren innen 2050, mens også gasskraften etterhvert får en avtagende rolle.

Overaskende høye kostnadsfall

Solkraft vil få en høyere vekstrate enn vind ettersom teknologien er enklere å bygge ut, areal ikke vil være en begrensende faktor i samme grad som for vindkraft, samt at kostnadene generelt vil bli enda lavere enn for vind.

«Vi observerer fortsatt overraskende høye kostnadsfall de siste årene, med et fall i modulkostnader på rundt 20% i løpet av 2018. Også her har anbudssystem basert på auksjoner presset prisene ned. De laveste budene kjennetegnes av spesielt gode underliggende solressurser, kort avstand til nærmeste transmisjonsnett og lave finansieringskostnader», skriver Statkraft.

Andre avgjørende faktorer er ifølge Statkraft lokale forhold som tariffstruktur, auksjonsregler og rammebetingelser, lokalt kostnadsnivå, solandel i kraftmarkedet og teknologivalg.

I dag dekker bakkemonterte storskala solkraftverk ca. halvparten av totalkapasiteten, og denne andelen forventer Statkraft vil øke noe framover.

Usikker på flytende havvind

Statkraft anslår at det vil komme åtte ganger mer vindkraftkapasitet og tretti ganger mer solkraft mot 2050. I Lavutslippsscenarioet anslår selskapet globale volum på rundt 14.000 GW solkraft og nær 5.000 GW vindkraft i 2050, tilsvarende en årlig strømproduksjon på henholdsvis 21.000 TWh og 16.000 TWh.

Der det er begrensninger på tilgjengelig landareal for utbygging, forventer Statkraft at vindkraft til havs vil kunne bli et attraktivt alternativ.

Kostnadene for bunnmontert havvind har blitt betraktelig redusert de siste årene, og i områder som ligger nær land med mye vind og grunt vann kan denne teknologien bli konkurransedyktig innen nær framtid.

Men Statkraft mener det er «stor usikkerhet» knyttet til flytende havvind, selv om kostnadene forventes å falle også her.

«Foreløpig er denne teknologien kostbar sammenlignet med både bunnmontert havvind og særlig landbasert vind og solkraft. Vi forventer derfor at land som har alternativer tilgjengelig generelt vil velge disse mer kostnadseffektive løsningene. Imidlertid finnes det områder globalt som har begrenset med ressurser, der flytende havvind dermed er mer aktuelt», skriver Statkraft.