sørnettet
Sørnettet i Troms og Nordland. Arkivfoto: Tore Halvorsen

Statnett foreslår direktejording uten gjennomgående jord for å hindre at Sørnettet driftes i strid med forskriften. Lofotkraft advarer mot «ingeniørtabbe», og Statnett trekker seg fra samarbeidet.

Sørnettet (132 kV), som forsyner Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen, drives i dag med spolejordet nøytralpunkt. Det har gitt alvorlige driftsforstyrrelser siden spolejordingen ikke gir mulighet for automatisk utkopling av alle typer feil. Problemet forsterkes av mange kabler og hardt vær i området.

I 2017 fattet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vedtak om at driften av Sørnettet var forskriftsstridig.

Statnett og de andre anleggseierne i Sørnettet hatt en samarbeidsavtale om å løse problemene.

Ifølge avtalen skal det utføres en samfunnsøkonomisk analyse av et direktejordet Sørnett. Samtidig er et alternativ med fortsatt spolejording, med flytting av spole, tatt med videre i arbeidet, som SINTEF leder, kalt SINTEF III.

Ikke fremtidsrettet

Men Statnett har nå konkludert med at det er usikkert om spolejording er et langsiktig tiltak i Sørnettet.

«Dette fordi alternativet er usikkert med hensyn på lukking av forskriftsbrudd, samt at vi ser store utfordringer med hensyn til praktisk drift og robusthet. Videre mener vi at løsningen ikke er framtidsrettet», skriver Statnett i et brev til alle anleggseierne i Sørnettet, sendt 25. juni, som Energiteknikk har sett

Statnett ser imidlertid at etablering av gjennomgående jord på samtlige tremastledninger er krevende og kostbart å gjennomføre. Derfor har Statnett fremmet et alternativ kalt «Vattenfall-løsningen».

Vattenfall har ifølge Statnett over 60 års erfaring med et direktejordet 132 kV-nett uten gjennomgående jord. Hele 90 prosent av Vattenfalls 132 kV-nett har ikke gjennomgående jord, ifølge Statnett.

«»Vattenfall-løsningen» vil gi reduserte kostnader for overgang til direktejording, hovedsakelig fordi etablering av gjennomgående jord på Sørnettes eldre tremastledninger da kan utsettes til kraftledningene skal fornyes. Denne løsningen betinger innføring av et jordstrømvern som planlegges brukt og i hovedsak stilt inn med basis i de erfaringer Vattenfall har opparbeidet etter over 60 års bruk av dette vernet. Statnett har bedt om at dette alternativet vurderes i det videre arbeidet. Dette er imidlertid avvist av flertallet av anleggseierne i Sørnettet. Dette alternativet er således ikke forutsatt medtatt i de samfunnsøkonomiske analysene, heretter kalt «SINTEF III»», skriver Statnett.

Mangelfull studie

Flertallet av anleggseierne i Sørnettet har ifølge Statnett anført at «Vattenfall – løsningen» inneholder usikkerhetsmomenter, blant annet på grunn av potensielle problemer knyttet til salting.

«Samtidig er alternativet med spoleflytting (fortsatt spolejording), som etter Statnetts oppfatning inneholder flere usikkerhetsmomenter enn «Vattenfall-løsningen», og som i tillegg ikke er framtidsrettet, vedtatt » tatt med videre» i SINTEF III. Vi kan ikke se at denne argumentasjonen og med påfølgende konklusjon er konsistent», skriver Statnett.

«Basert på det foranstående mener Statnett at «SINTEF III» blir en mangelfull studie som ikke kan legges til grunn for vurderinger av hvilket tiltak som bør velges som langsiktig løsning for Sørnettet», skriver Statnett.

Statnett velger derfor å tre ut av arbeidet med «SINTEF III».

Statnett skriver imidlertid at de uavhengig av «SINTEF III» vil gi en tilbakemelding til DSB, der alle tre alternativer vurderes: Direktejording, direktejording med «Vattenfall-løsningen» og fortsatt spolejordet nett med anskaffelse av en ny P-spole/flytting av spole.

Ingeniørtabbe

Statnett foreslo 16. mai i år å få Vattenfall-løsningen utredet, i en epost til folk i blant annet DSB, NVE, Sintef, Vattenfall og de berørte kraftselskapene.

Forslaget ble samme kveld kontant avvist i en epost til de samme mottakerne fra nettsjef Pål Martinussen i Lofotkraft.

«Vattenfallsløsningen ble som kjent diskutert tidlig i prosjektet, men ble ikke tatt med videre, fortrinnsvis fordi Statnett da mente at denne løsningen ikke var bra nok», het det i eposten, som Energiteknikk har sett.

Martinussen skrev at Sintef advarer mot å direktejorde Sørnettet med gjennomgående jord uten at man med sikkerhet vet hvordan nettet vil oppføre seg i de områdene som er mest utsatt for salting. 

«De mener dette fort kan bli stående som en ingeniørtabbe om det skulle vise seg at de verste scenarioene slår til.  Som driftsleder i Lofotkraft er det derfor helt uaktuelt for meg å direktejorde nettet uten gjennomgående jord, da dette øker usikkerheten ytterligere. Jeg anser det av denne grunn helt usannsynlig at DSB eller NVE vil pålegge oss, eller i det hele tatt tillate oss, å gjennomføre Vattenfallsløsningen.  Lofotkraft mener derfor at denne løsningen er helt uaktuell, i hvert fall inntil det er gjort grundig forskning på hvordan nettet i de saltutsatte områdene i vest vil oppføre seg med denne løsningen», skrev Martinussen.

Dårlig tid

Videre påpeker han at Vattenfallsløsningen ikke har vært analysert.

«Som prosjektleder må jeg forholde meg til det oppdraget jeg har fått, og det står rimelig klart for meg at vi ikke kan trekke inn en ny løsning i den samfunnsøkonomiske analysen, som ikke har vært tilstrekkelig beskrevet tidligere i prosjektet.  Det er av kostnads‐ og tidsmessige grunner heller ikke aktuelt å rykke tilbake til start og begynne på nytt med denne løsningen», skrev Martinussen.

DSB opplyser til Energiteknikk at det ikke har noen betydning for direktoratets vurdering av problemstillingen at Statnett trekker seg, og at det heller ikke er DSB som skal velge hvilken løsning som netteierne skal ha for å bringe Sørnettet innenfor kravene av forskriften.