Åpnet ABBs nye service-senter i Drammen

Energiministeren åpnet onsdag ABBs nye servicesenter for transformatorer og høyspentbrytere i Kobbervikdalen i Drammen.

Tidligere hadde ABB et servicesenter på Brakerøya fire kilometer lenger nord, men der skal det bygges sykehus.

På Brakerøya hadde ABB et enormt testanlegg med generatorer. Det har de ikke tatt med. Isteden har selskapet investert i et moderne anlegg hvor testingen skjer med kraftelektronikk. Det blir langt mer kompakt, og kan fraktes i kontainer ut til transformatorene rundt om i landet.

Det aller meste av servicarbeidet gjøres ifølge ABB ute på kundenes anlegg. Siden Norge er et grisgrendt land, er det mange steder restriksjoner på veiene, og da kan det være lettere for ABB å komme ut med sitt utstyr enn for kundene å transportere transformatoren til Drammen.

Oljeprøver

Hensikten med testene er å kjøre transformatoren noe hardere enn det man gjør under normal drift, for å være helt sikker på at den tåler påkjenningene i nettet.

En støtgenerator imiterer for eksempel hva som skjer når det blir lynnedslag i nettet. Den kan lades opp til hele to megavolt, altså to millioner volt. En slik lynimpuls er svært kortvarig.

På servicesenteret har ABB sitt eget oljelaboratorium hvor det håndteres ca. 3500 prøver i året. Ved å ta prøver av væsken i trafoen, kan ABB finne ut om den fortsatt isolerer og kjøler like godt som den skal. Dette finner de ut blant annet ved å se på hvilke gasser som produseres i prøvene og hvor raskt disse produseres.

– Det er blodprøven til transformatoren, vi er fastlegene, sa Tove Nicolaysen på oljelaben.

Oljeprøvene bidrar til at man kan vedlikeholde transformatoren når tilstanden tilsier det, og ikke basert på faste intervaller, som før har vært vanlig.

Hvis prøvene avdekker at noe må gjøres relativt raskt, kan ABB tilby en overvåkingspakke, belastningen på trafoen kan reduseres, og driften tilpasses slik at man rekker å kjøpe ny trafo eller vente med å skifte den til en planlagt stans.

Digitaliserer gamle trafoer

Gjennomsnittsalderen på en transformator i Norge er rundt 40 år. Men det er ikke dermed sagt at så gamle trafoer bør skiftes ut.

– Vi kan forlenge levetiden på allerede gammel infrastruktur og gjøre transformatorene minst like gode som nye, og kanskje til og med implementere ny digital teknologi på de gamle tranformatorene så de er forberedt på det digitale skiftet, sa Knut Herdlevær i ABB under omvisningen.

Enkelte ting kan ordnes relativt kjapt, mens andre ting tar noe lenger tid, for eksempel når ABB bytter ut alle de innvendige strukturene i transformatoren.

– Da kan vi få ned tapene og gjøre de mer energieffektive, slik at de oppfyller ikke bare dagens EU-krav, men også kravene som vi vet kommer i 2021, sa Herdlevær.

Sprøtt som pizzapapir

Inne i trafoen har man både kobber, stål, isolasjonsmateriale og papir, som legges rundt kobberet for å isolere.

Papiret brytes ned, og det som definerer levetiden på en transformator, er tilstanden på papiret på viklingen.

– Det blir like sprøtt som pizzapapiret du har under Grandiosaen din i ovnen på 250 grader. Da tåler ikke transformatoren mye juling, sa Herdlevær.

De kan bytte ut hele viklingene, og beholde kjernen.

– Vi beholder så mye som mulig. Vi renser oljen, fikser opp tanken og sender den tilbake igjen. Det går vesentlig raskere enn å kjøpe en ny. Du får tilbake noe du kjenner, det kan gå rett inn i anlegget og har 30 år ny levetid. Vi pleier å si at hvorfor i all verden skal du kaste noe som fungerer bra. Gammelt er ikke nødvendigvis dårlig, sa han.

Aggresiv olje

Transportvognene med transformatorer som kommer inn, kan være opptil 70 meter lange. Selve trafoene, uten oljen, veier på det meste 300 tonn, mens kranen kunne løftet 700 tonn. Kranen kan tas fra hverandre på en dag og fraktes bort på containere og biler og kjøres ut dit kundene har behov for det.

Etter noen tiår drift får transformatorene fuktighet, som må fjernes. Da brukes det vakuum, slik at vannet kokes ut. Den trenger også oljeskift.

– En trafo som har stått i drift i 25 år, får sur olje. Den er mer aggressiv, særlig mot papir. For å få oljen tilbake i ny tilstand, bruker vi en regenereringsrigg. Da slipper vi å kaste olje som i gamle dager, nå kan vi gjenbruke den, sa Knut Øyvin Skaar i ABB.

Imponert energiminister

Energiminister Kjell-Børge Freiberg klarte omtrent ikke å holde følge med omviserne, fordi han ble stående igjen og stille interesserte spørsmål til ABBs fagfolk.

– Dette er en av de hyggelige dagene på jobb. Her har man brukt en kompetanse med å ha vært i markedet lenge og tilpasset seg en framtid som er i kraftig endring, sier Freiberg til Energiteknikk.

Nordlendingen ser nytten av senteret for hele Norge.

– Norge er et fint fjell, det er ufattelig mange steder i dette landet der det bor folk og som ikke er like tilgjengelige med tanke på komponenter og størrelse. Dette senteret gjør det mulig å være til stede i hele landet på en effektiv måte. Jeg er rett og slett imponert over det de har bygget, og måten man har tenkt når det gjelder effektivitet og logistikk, sier Freiberg.