Andelen elektrisitet i energimiksen vil dobles til 40 prosent i 2050, anslår DNV GL i en ny rapport.

Nesten halvparten av verdens energibehov vil være dekket av fornybar energi innen 2050. Fallende teknologikostnader og markedskrefter driver overgangen, men uten politisk handling vil vi ikke nå klimamålene fastsatt i Paris-avtalen. Dette er noen av funnene i den tredje utgaven av DNV GLs Energy Transition Outlook (ETO), som ble offentliggjort onsdag.

  • Energimiksens karboninnhold reduseres raskt og bruken av olje forventes å falle kraftig fra 2030, noe som vil gjøre naturgass til den største energikilden
  • Andelen elektrisitet i energimiksen øke fra 19 prosent i 2017 til 40 prosent i 2050. To tredjedeler av elektrisiteten vil da komme fra sol og vind.
  • Globale utslipp vil nå en topp i 2025, men alternative energiløsninger tas i bruk for sakte og vi bruker opp karbonbudsjettet for å holde oss under 1,5ºC oppvarming allerede i 2028

Olje forventes å nå en topp i midten av 2020-tallet, naturgass vil passere olje som den største energikilden i 2026.

Energieffektivisering

Fremover synker energiintensiteten raskere enn den globale økonomien vokser, noe som fører til en topp i verdens energibehov på midten av 2030-tallet. Fra det tidspunktet vil menneskeheten begynne å bruke mindre energi, selv om mer arbeid vil bli utført av denne energien og mange flere vil ha tilgang til moderne energi.

Uten energieffektivisering ville energiforbruket i 2050 vært 70 prosent høyere enn det DNV GL anslår, ifølge rapporten.

Innen 2032 vil halvparten av det globale nybilsalget bestå av elektriske kjøretøy.

Fleksibilitet

Omstillingen vil kreve et langt mer fleksibelt energisystem enn i dag. Lagringskapasitet, som i dag er 650 GWh, vil økte til 31 TWh, det meste i batterier.

I tillegg vil i 2050 16 TWh være tilgjengelig fra verdens elbilflåte, ved at biler leverer kraft til nettet når de står parkert.

Solkraft vil fortsette å bli billigere, og koste mindre enn 60 prosent av hva den gjør i dag i 2050. Det vil være 12 TW sol installert i 2050, som produserer 19.000 TWh, eller 33 prosent av kraften som brukes i verden da. Billig fleksible lagringsløsninger vil gjøre dette mulig.

Likevel vil en betydelig del av produksjonskapasiteten gjennom 2040-årene være gasskraft (se grafen nederst i artikkelen).

Studien spår at vindkraftproduksjonen øker fra 1.100 TWh/år i 2017 til 17.000 TWh i 2050, og dekker 29 prosent av verdens forbruk. 40 prosent av denne vindkraften, eller 1,5 TW installert kapasitet, ventes da å komme fra havvind.

Kapasitetsfaktoren for all landvind i dag er 21 prosent. Denne ventes å øke til 34 prosent i 2050, da det ventes å være installert 3.400 TWh vindkraft.

Kapasitetsfaktoren for havvind er ifølge studien allerede 29 prosent, og denne ventes å øke til 51 prosent.

Når ikke klimamålene

Overgangen til en ny energirealitet trenger ikke bli kostbar. Ifølge DNV GL sin analyse vil verden i fremtiden bruke en mindre andel av BNP på energi enn hva den gjør i dag.

Men selv om endringene i energisystemene går raskt, ligger vi ikke an til å nå målene fastsatt i Paris-avtalen. CO2-utslippene vil fortsette å øke, før de når et toppunkt i 2025. De forventede utslippsnivåene de neste tiårene indikerer en oppvarming på omtrent 2,5ºC ved slutten av århundret. 

Teknologiene som kreves for å forhindre en slik framtid eksisterer allerede, men for å få utnyttet de krever det en storstilt tverrpolitisk satsning.

Mer energieffektivitet, mer fornybar energi, samt karbonfangst og lagring i industriell skala må satses på i vesentlig større grad enn i dag, ifølge DNV GL.

DNV GL har foreslått ti tiltak som kan iverksettes for å begrense den globale oppvarmingen. Disse inkluderer blant annet: 

  • USD 1.5 billioner i årlige investeringer globalt i videre utviding og forsterkning av energinettet
  • 8-ganger økning i fornybar energiproduksjon innen 2030
  • En 50-ganger-økning i produksjon av batterier for de 50 millioner elektriske kjøretøyene som trengs per år innen 2030 

– Vår rapport viser oss at for å lykkes med den nødvendige endringen trenger vi en bred tverrpolitisk satsing på teknologiskalering, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV GL.