Litt vel gunstig for småkraften
49 småkraftverk er nå under bygging, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tallet har ikke vært større siden direktoratet begynte å føre statistikk over utbyggingene i 2013.
Småkraftverkene bygges nå av de store, profesjonelle utbyggerne. Bøndene, som sto for en stor del av utbyggingen for ti-femten år siden, er nå i stor grad fraværende. Bankene så at det var stor risiko i kraftmarkedet, og krever nå så mye egenkapital at de færreste grunneierne kan bygge ut selv.
De leier ut fallene sine til utbyggerne, på lange avtaler. De aller fleste avtalene har vilkår om hjemfall til grunneieren. Mens avtalene for få år siden typisk varte i 40 år, er den vanlige lengden for utleie av vannfall nå økt til 60 år, og i noen tilfeller, etter det Energiteknikk forstår, på hele 99 år.
Får bra betalt
Men det er ikke husmannskontrakter som tilbys grunneierne. Konkurransen om falleiekontrakter er så stor at utbyggerne må betale dyrt. Da må det være greit med lange kontrakter. Det viktigste er at det er hjemfall til grunneierne til slutt, slik at ikke fallene får utenlandske eiere i uoverskuelig framtid.
Hvordan utviklingen fortsetter, avhenger av kraftprisene. Hvis vindkraftutbyggingen fortsetter uten at kraftforbruket tar seg vesentlig opp, kan kraftprisene i Norge bli så lave at mange av de dyreste prosjektene blir liggende i skuffen. Da er det godt at vi har fått profesjonelle utbyggere, som har finansielle muskler til å kunne ta eventuelle tap i perioder hvis de har bygget for dyrt og kraftprisene blir lavere enn man trodde.
Et annet viktig spørsmål er grunnrenteskatt, som Sanderud-utvalget skal levere en innstilling om 1. oktober. Er det rimelig at vannkraft under 10 MVA slipper denne skatten mens de større verkene gjør det?
Dette bidrar til at enkelte kraftverk bygges mindre enn de ideelt burde vært, for å tilpasse seg skatteregimet. Småkraftforeninga har advart mot at grunnrenteskatt vil bety kroken på døra og full stopp i utbyggingen.
Miljøbelastning
Noe av begrunnelsen for fritaket var å gi en gulrot til bøndene, som tross alt bygger på egen grunn. Grunnrenten tilfaller i dag i praksis grunneierne gjennom falleien.
Men fraværet av grunnrenteskatt gjør at det bygges småkraftverk til en høyere pris per kWh/år enn man kan gjøre med store kraftverk. Når undersøkelser i tillegg har vist at småkraften har høyere miljøpåvirkning per kWh produsert strøm enn store kraftverk, er det et spørsmål hvor fornuftig det er å beholde unntaket for grunnrenteskatt for samfunnet som helhet.
Argumentet for å beholde den gunstige ordningen, er å sikre lønnsomhet for bøndene. Men det finnes mer målrettede tiltak for å sikre landbruket enn et kunstig unntak for grunnrenteskatt.
