Lont tror mer på batterier enn på gass

I sin ferske Energy Transition Outlook forutsier DNV GL at gasskraftproduksjonen i verden vil holde seg på et stabilt nivå helt fram til 2050 (se graf under). Det er ikke ukontroversielt.

– Jeg er ikke så sikker på om det vil skje, sier Statnett-sjef Auke Lont i et intervju med Energiteknikk, etter at han holdt sitt innlegg på DNV GLs lanseringskonferanse for rapporten på selskapets hovedkontor på Høvikodden i Bærum torsdag.

– De har identifisert at det er en potensiell utfordring med kannibaliseringen hvis all vindkraft går samtidig i hele Europa og prisene faller mot null og blir negative, og tilsvarende med sol. Det kan undergrave lønnsomheten i fornybarinvesteringene. I en slik modell kommer noe annet inn, og det er gass. Men det kan også tenkes at svaret på problemstillingen er å bruke batterier i langt større grad, sier Lont.

Gass slipper ut CO2

– Hva tror du?

– Jeg tror vel egentlig at batterier vil gjøre den jobben, kombinert med at man utvikler forbruk som tar unna de veldig store mengdene av elektrisitet når det er mye vind og sol, for eksempel hydrogen, som ikke er avhengig av å gå permanent, sier Lont, som tidligere har vært sjef gasskraftselskapet Naturkraft.

– Gass slipper fremdeles ut CO2. Jeg velger å tro at insentivene til å håndtere denne problemstillingen er enda sterkere på batterisiden.

– Hva håper du?

– For klimaet sin del må det være en fordel at vi klarer å gjøre dette gjennom hydrogen og batterier.

– Uten gass?

– Så langt vil jeg ikke gå. Studien viser at vi trenger litt av alt, for det er også fleksibilitetsutfordringer i det samlede systemet. Så jeg avskriver ikke gass. Men problemstillingen med kannibalisering kan løses på andre måter, for eksempel med batterier og hydrogen, sier Lont.

Gass-antilope

Equinor-direktør Irene Rummelhoff var i sin tale klar på at naturgass vil ha en viktig rolle i fremtidens energisystem i Europa, først og fremst for å erstatte kull. Deretter som backup for fornybar kraft og på lengre sikt som råstoff for å lage hydrogen.

Zero-leder Marius Holm advarte mot å forlenge fossile løsninger. Han sammenlignet i sitt innlegg gass med en antilope som ikke var tregest, og som dermed i første omgang ikke ble spist av løven, som tok de tregeste antilopene.

– Men når alle de trege antilopene er døde, vil løven begynne å jakte på de raskere antilopene. Der vil gassindustrien være om noen få år. Når gass blir den største fossile energibæreren, og kanskje den eneste i kraftsektoren i Europa, ikke lenge fra nå, vil all politisk energi, fra barna som skolestreiker til politikerne, rette seg mot å ødelegge forretningsmodellen for gass, sa Holm.

– Jeg tror studien har underestimert det politiske presset for å bli kvitt gass når den blir den tregeste antilopen, sa Holm.

Han tror ikke gass med fangst og lagring av CO2 vil nå opp i konkurransen mot fornybar energi.

Rask løsning

Rummelhoff understreket på sin side at utskifting av kull med gass er en rask løsning.

– Vi må benytte oss av det, alt annet vil være latterlig, sa hun.

Holm sto fast på sitt.

– Å argumentere for at vi trenger olje og gass i en 2-gradersfremtid, er tull og tøys. Det er bare i scenarioer med negative utslipp i neste generasjon det er plass til litt olje og gass i 2050. Men negative utslipp vil ikke skje, så vi må forsøke å få til en nedgang i bruken av olje og gass, sa han.

Både Rummelhoff og Holm var imidlertid enige om at på lang sikt er fangst og lagring av CO2 den enste muligheten for gassindustrien å overleve på.

– Det er bare et spørsmål om når alt må være avkarbonisert, sa Rummelhoff.