havvind

Miljødirektoratet, Fylkesmannen, fiskeriorganisasjoner og naturvernere mener havvindparken Havsul ikke bør få forlenget frist for idriftsettelse.

Kanadiske Enbridge ønsker å bygge en bunnfast havvindpark på ca. 350 MW utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal for å levere strøm til gassanlegget på Nyhamna.

Konsesjonen for kraftverket ble gitt allerede i 2008. Den opprinnelige fristen for idriftsettelse, i 2014, ble forlenget, og går nå ut 1. januar 2020.

De som står bak prosjektet, søkte nylig om å få forlenget fristen, og har fått godkjennelse fra Oljeskattekontoret om å få utnytte oljeskatteregimet til å gjøre parken lønnsom.

Gammelt kunnskapsgrunnlag

Men Miljødirektoratet er kritisk til en fristforlengelse.

Direktoratet mener Havsul ikke bør få utvidet frist for idriftsettelse uten en ny realitetsbehandling.

«Forutsetningene for å gi konsesjon har endret seg siden konsesjonen ble gitt. Kunnskapsgrunnlaget for konsesjonen er gammelt, konsekvensutredningene er fra tidlig 2000-tall», heter det i høringsuttalelsen, som Energiteknikk har sett.

Direktoratet påpeker at planområdet er viktig for en rekke sjøfugl som blant annet lomvi, lunde og krykkje.

«Disse bestandene har hatt en negativ utvikling siden konsesjonen ble gitt», skriver Miljødirektoratet.

Kraftkrisen gikk over

Direktoratet viser til at begrunnelsen for konsesjonsvedtaket i 2008 blant annet var at vindkraftverket ville gi om lag 1 TWh fornybar energiproduksjon i en region med anstrengt forsyningssikkerhet.

De skriver at da konsesjonen ble gitt i 2008, var vindkraftproduksjonen i Norge på ca. 917 GWh, mens middelproduksjonen nå er på ca. 5,5 TWh samt at det er flere anlegg under bygging.

«En stor andel av den utbyggingen skjer i området med den tidligere anstrengte forsyningssikkerheten», skriver direktoratet.

Videre påpekes det at det også har kommet et nytt lovverk som regulerer deler av området.

I april varslet Norges vassdrags- og energidirektorat Olje- og energidepartementet om at de ikke vil behandle nye meldinger eller søknader fram til den nasjonale rammen er fastsatt.

«Miljødirektoratet støtter denne vurderingen og legger til grunn at utvidet frist for idriftsettelse av Havsul I faller innenfor samme vurdering. Havsul I bør etter vår vurdering behandles på nytt på grunn av endrede forutsetninger for konsesjonen og ny kunnskap», skriver Miljødirektoratet.

Vil bruke fugleradar

Fylkesmannen i Møre og Romsdal er like kritisk, og fraråder at konsesjonen forlenges.

«Forutsetningene for konsesjonen som ble gitt i 2008, var at vår region hadde lav energiforsyningssikkerhet for strøm. Etter dette er det bygget ny 420 kV-linje fra Fardal i Sogn og inn til vårt fylke som har endret dette bildet. I tillegg er det bygget og vil bli bygget flere store vindkraftanlegg i både Sogn og Fjordane, Trøndelag og en mindre vindpark på Haramsøya i vårt fylke som øker kraftproduksjonen vesentlig i vår region», skriver Fylkesmannen.

Fylkesmannen regner også med at størrelsen på turbinene blir vesentlig større enn det som var vanlig i 2008.

«Dette kan få større negative virkninger for både landskap og i forhold til konflikter m ed fugletrekk. Konsekvensutredningen er mer enn 10 år gammel, og vi mener at det ut fra dette må gjennomføres ny KU med utgangspunkt i både endrede forutsetninger som nemt foran, og ny kunnskap om naturmangfold», skriver heter det i uttalelsen.

Fylkesmannen viser også til at det er utviklet ny teknologi for å registrere fugletrekk ved bruk av NINAs fugleradar, som må tas i bruk for å innhente bedre kunnskap om temaet.

Viktige gyte- og fiskefelt

Fiskernes organisasjoner er også kritiske.

«Fiskebåt er sterkt kritisk til en politikk der det indirekte åpnes for at konsesjonshavere skal kunne sitte på en tillatelse utover rimelig tid for iverksetting, samtidig som premissene bak opprinnelig løyve endres. Fiskebåt mener derfor at konsesjonen bør inndras og området gis en ny vurdering ut fra en samlet plan om utbygging av havvind».

De viser til at vind krever svært store arealer.

«I dette tilfelle omfatter skissert utbygging viktige gyte- og fiskefelt for blant annet norsk vårgytende sild. Havforskningsinstituttet har tidligere uttalt seg kritisk til utbyggingen på grunn av negativ påvirkning for det biologiske miljøet», skriver Fiskebåt.

Organisasjonen skriver at det er en sterkt økende interesse for omfattende utbygging vindparker i norske havområder.

«Allerede foreslåtte områder i tidligere utredninger båndlegger svært store områder som ofte også er fiskefelt. Stort utbyggingsomfang vil med all sannsynlighet bety redusert produksjon av mat fra havet og større miljøtrykk i tilgjengelige fiskeområder», advarer Fiskebåt.

Også Møre og Romsdal Fiskarlag ber om at det foretas nye vurderinger, og at konsesjonen vurderes på nytt.

Sandøy kommune positiv

Både organisasjonen Motvind NordVest (tidligere Nei til Vindturbinar i NordVest) og Naturvernforbundet er kritiske.

«Det er såpass mangelfull kunnskap av nyere dato om det biologiske mangfoldet som gjør det nødvendig med helt nye undersøkelser og helt ny vurdering av om det kan gis konsesjon for vindkraftutbygging i området. Søknaden om forlenging av frist må derfor avslås», skriver Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

Sandøy kommune er derimot positive, og ser positivt på at selskapet søker om utsatt frist.

«Prosjektet kan ikke nå nåværende frist som er 01.01.2020, og det er derfor bra at selskapet søker om utsett frist slik at prosjektet kan realiseres», skriver kommunen.