Risikabelt om alle nattlader elbilene
Smarte, automatiske ladesystemer vil gjerne lade elbilene om natta, når spotprisene er lavest. Men om alle gjør det, kan det overbelaste nettene like ille som om ettermiddagen.
På forsommeren publiserte NVE en rapport fra DNV GL der de meldte at norske nettselskaper kan unngå investeringer på opptil 11 milliarder kroner i nettforsterkninger dersom de flytter ladingen til tidspunkter da belastningen er lav – for eksempel om natta.
– Men det blir for enkelt, advarer Ola Hendseth hos Kongsberg Digital. De har utviklet «digitale tvillinger» for flere områder av distribusjonsnettene, og har kjørt simuleringer som viser hva som kan skje dersom halvparten av alle husholdninger har elektriske biler som skal lade samtidig om natta.
– Automatiserte ladesystemer styres ofte etter spotprisen, og vil dermed flytte ladingen til natta. Problemet oppstår dersom alle elbileiere i et nett, for eksempel i et hyttefelt, gjør det samtidig. Da kan den lokale kapasiteten sprenges, selv om spotprisen er lav.
Nettselskapene må på banen
Løsningen er at de lokale eierne av distribusjonsnettene engasjerer seg sterkere i sluttkundenes effektbruk enten direkte eller via markedsaktører, slik at også belastningen i den lokale trafokretsen blir et styringsparameter.
Eilert Bjerkan hos Kongsberg Digital er prosjekteier for KogniGrid, som blant annet skal munne ut i et verktøy som skal ivareta dette når prosjektet avsluttes neste år.
– Nettselskapene er nødt til å komme på banen. De kan ikke sitte på gjerdet og vente, dette kommer de til å få i fanget temmelig raskt om de ikke snur seg rundt nå.
Han understreker at dette med elbillading bare er en «user case» blant flere liknende problemstillinger.
– De samme behovene for styring oppstår også for eksempel når enda flere vil ha solceller på takene sine. Effektflyten og kapasiteten i distribusjonsnettet må inn i reguleringssløyfene.
Ny DSO-rolle
Bjerkan peker på utviklingen av en ny rolle for DSO-ene (de regionale nettselskapene) som i større grad bør få en rådgiverrolle overfor Statnett i driftsplanleggingen.
– Diskusjonen om fleksibilitet hos sluttbrukerne er veldig fragmentert. Vi mangler noen løsninger som knytter dette sammen. Vi kaller dette «DSO 2.0», i erkjennelse av at forbrukerfleksibiliteten og en del av produksjonen kommer gjennom distribusjonsnettene. Dette kan skape nye flaskehalser. Derfor må de regionale nettselskapene – DSO-ene – ta kontrollen, oppfordrer han.
FAKTA
Kongsberg Digital utvikler KogniGrid rundt den digitale plattformen Kognifai, som de har utviklet blant annet for å styre og regulere store vindparker. KogniGrid er et treårig prosjekt til 69 millioner kroner som løper ut 2020, med deltakere fra Statnett, NTE Nett inkludert Trønderenergi Nett, BKK Nett og Microsoft, mens SINTEF Energi og SINTEF Digital er forskningspartnere. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet gjennom programmet Pilot-E.
