Illustrasjonsfoto: Øyvind Lie

Uenige om trafo-tariffering.

I mars i fjor klaget Småkraft AS Helgeland Kraft inn for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for «feilaktig beregning av produksjonsrelatert tariff for Drevvatn transformatorstasjon».

NVE fattet i mai i år vedtak hvor de gir Helgeland Kraft Nett medhold.

Retteløs

I sin klage over vedtaket tar Småkraft store ord i bruk. De hevder at NVE har tolket forskrift om kontroll av nettvirksomhet feil.

«Feilen er alvorlig og medfører om den blir stående at kraftprodusenter er rettsløse i møtet med nettselskapet som monopolist. Den vil også medføre at store deler av de nylige endringene i kontrollforskriftens regler om anleggsbidrag er meningsløse», skriver Småkraft i sin klage, som Energiteknikk har sett.

De mener vedtaket i praksis innebærer at Småkraft gjennom bakveien produksjonsrelatert nettariff pålegges å betale for «en beviselig transformatoroverdimensjonering på ca. 208 % eller nåverdi på i størrelsesorden kr 20–25 millioner, som OED tidligere har avgjort at ikke kunne innkreves som anleggsbidrag».

Småkraft viser til at OED konkluderte med at Småkraft kun skal bekoste 13/40 av transformatorstasjonen, og at 27/40 av investeringen utgjør overdimensjonering.

Selskapet klager på at Helgeland Kraft Nett får medhold i at de kan viderefakturere de 27/40-delene av investeringene på Drevvatn trafo «forkledd som produksjonsrelatert tariff», noe Småkraft mener et vedtak fra Olje- og energidepartementet i 2016 satte stopper for.

Videre klager Småkraft på at Helgeland kraft «får anledning til å fakturere en udokumenterbar sjablongkostnad for drifts- og vedlikeholdskostnader for Drevvatn trafo i strid med kontrollforskriften § 17-1».

«Kreativt»

Småkraft AS hevder det er «kreativt av Helgeland Kraft» å forsøke å kreve inn anleggsbidrag «som de ikke har lov til å kreve inn gjennom omklassifisering av anlegget til produksjonsrelatert nett».

«Dersom NVEs forståelse av regelverket blir stående, vil Helgeland Kraft slik skaffe seg en hjemmel til likevel å kreve inn de samme pengene gjennom en annen bestemmelse i samme forskrift», skriver Småkraft AS.

«Gjennom 17 år med utbyggingserfaring av om lag 100 småkraftverk over hele landet og følgelig kontakt med de fleste nettselskap, har vi aldri opplevd lignende. Det som likevel er mest overraskende, er at NVE gir Helgeland kraft medhold i at en slik praksis er lovlig. Praksisen er ikke bare ulogisk, den er helt annerledes enn hva andre nettselskaper praktiserer», skriver Småkraft.

Uthuler regelverket

Ifølge NVE gjelder regelverket for tariffering av produksjonsrelaterte nettanlegg uavhengig av regelverket om anleggsbidrag, og regulerer ulike forhold.

«Isolert sett stemmer det at reglene om anleggsbidrag regulerer anleggsbidrag og reglene om tariffering regulerer tariffering. Sammenhengen mellom og formålet med disse reglene må imidlertid medføre at det ene regelsettet ikke tolkes slik at det uthuler det andre.  Den udiskutable konsekvensen av NVEs tolkning er nemlig at Småkraft pålegges å betale for investeringer som OED har avgjort at Småkraft ikke skal betale for. Regelsettet som gjelder tariffering må dermed ses i sammenheng med regelverket for anleggsbidrag», skriver Småkraft AS.

«NVE ser imidlertid ut til å mene at et riktig prissignal for produsenten er totalkostnaden av en nettinvestering, også når investeringen beviselig er overdimensjonert», skriver Småkraft AS i klagen.

Riktig prissignal

I sitt vedtak påpekte NVE at når betalingen gjennom anleggsbidrag påvirker kapitalgrunnlaget som inngår i beregningen av produksjonsrelatert nettariff, kan dette sammenlignes med hvordan anleggsbidrag påvirker tariffene i ordinære nettanlegg.

«At kunden har betalt sin andel av anleggsbidragskostnaden medfører ikke at plikten til å betale for den løpende bruken av nettet faller bort. I produksjonsrelaterte nettanlegg er alle kostnadene som gjenstår – også kostnader ved dimensjonering utover minste standard – en del av tariffen for den løpende bruken av nettet. Disse skal derfor også inkluderes, uavhengig av det anleggsbidraget kunden har betalt», skrev NVE.

Direktoratet kunne ikke se at dette skulle være i strid med forskrift om kontroll av nettvirksomhet.

«Bestemmelsen om produksjonsrelatert tariff skal sikre at produsenter tilknyttet nett som i all hovedsak nyttes til overføring av produksjon, betaler sin andel av kostnadene i nettet. Det riktige prissignalet for produksjonsrelatert nett er nødvendigvis hele det resterende kostnadsgrunnlaget, ettersom det i liten eller ingen grad er andre kunder som bruker nettet. Produksjon som lokaliseres nært forbruk, og som dermed utløser mindre behov for nett, får dermed en lavere tariff. Dette bygger opp under målet om en mest mulig effektiv utvikling og utnyttelse av nettet», skrev NVE.

– Har fulgt regelverket

Direktoratet understreket at det er riktig som OED skriver i sitt vedtak, at kostnader som ikke dekkes gjennom anleggsbidrag i utgangspunktet «fordeles ut på alle nettselskapets kunder gjennom en høyere nettleie».

«I produksjonsrelatert nett fastsettes tariffen særskilt for de kundene som bruker nettanlegget. At kostnadene i et nettanlegg i praksis fordeles på bare én kunde, er i denne saken en konsekvens av at det bare er én kunde som bruker nettanlegget», skrev NVE.

Konserndirektør Frode Valla i Helgeland Kraft Nett understreker overfor Energiteknikk at de har forholdt seg til de regler som er og fått medhold i dette gjennom NVEs behandling saken.  

«Etter vår oppfatning mener Småkraft at reglene er feil og ønsker gjennom denne saken å få endret disse. Et nettselskap står ikke fritt til å avvike fra gjeldende regler eller behandle kunder forskjellig. Dersom dette medfører at Småkraft føler seg «maktesløse», så er vel alle i Norge det ovenfor ulike typer regelverk. Helgelandskraft Nett forholder seg uansett til de til enhver tid gjeldende regler innenfor området».

NVE har ennå ikke tatt stilling til klagen fra Småkraft AS.