Småkraftforeningas daglige leder Knut Olav Tveit er svært kritisk til Sanderud-utvalgets forslag om å gjeninnføre grunnrenteskatt for småkraften. Foto: Stein Arne Bakken

Småkraft­foreninga frykter full stopp

Hvis Sanderud-utvalgets forslag om grunnrenteskatt fra 1,5 MVA blir vedtatt.
Mandag, 30 september, 2019 - 17:29

Kraftskatteutvalget, som overleverte sin rapport til finansminister Siv Jensen mandag, foreslår å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 10 MVA til 1,5 MVA. Det vil ifølge Småkraftforeningas leder Knut Olav Tveit få dramatiske konsekvenser.

– Vi har 50 verk under bygging og 350 konsesjoner som ikke er bygget. Hvis dette blir gjennomført, vil det bety full stopp i de aller fleste av utbyggingene. Da går det tapt veldig mye fornybar kraft, og det går tapt veldig mye verdiskaping og ringvirkninger i distriktene, sier Småkraftforeningas daglige leder Knut Olav Tveit til Energiteknikk.

– Det vil også gå ut over en blomstrende leverandørbransje. Det er småkraften som har sørget for å holde liv i store deler av leverandørbransjen de siste årene, sier Tveit.

Uheldige tilpasninger

Han er imidlertid enig i at det er uheldig med tilpasninger til grensen på 10 MVA.

– Det er en del uheldige tilpasninger. Det har vært noen eklatante eksempler på nedskalering som selvfølgelig er veldig skadelig for bransjen. Men løsningen på det må ikke være å legge ned en blomstrende distriktsnæring, sier Tveit.

Grensen for grunnrenteskatt for vannkraften har blitt endret flere ganger, fram til den sist ble økt til 10 megavoltampere (MVA) av dagens regjering i 2015. Det tilsvarer i praksis litt under 10 megawatt (MW).

På spørsmål fra Energiteknikk sa Per Sanderud på pressekonferansen at det teoretisk kan være lønnsomt å skalere kraftverk på like oppunder 20 MW ned til under grensa på 10 MVA.

– Det er klart det er uakseptabelt, sier Tveit.

– Skjer dette?

– Ja, etter det jeg hører.

Peker på storkraften

– Er ikke det et argument for å endre systemet i tråd med det Sanderud-utvalget foreslår?

– Hadde det vært slik at det var snakk om noen tilpasninger rundt 10 MVA, hadde det kanskje vært til å leve med. Men det vi har sett er at storkraften etter hvert har en del uheldige tilpasninger. Det synes jeg er uansvarlig av storkraften å gjøre. Disse prosjektene ville nok blitt bygget, men de vil bare tjene mer. Da blir det helt feil.

– Men er ikke det et argument for å endre regelverket?

– Det er et argument for å endre. Men ikke ved å straffe småkraften fordi storkraften nedskalerer prosjektene. Man løser ikke problemet ved at storkraften har gjort noe dumt ved å strupe småkraften, det blir helt urimelig.

– Å nedskalere noe, for å få økonomi i et ellers ulønnsomt prosjekt, er helt greit, fordi en del av det som er over 10 MVA aldri ville vært bygget på grunn av grunnrenteskatten. Men når det er snakk om så store nedskaleringer, er det et problem. Men å strupe de som reelt sett er under 10 MVA, blir helt feil, det er en veldig lite skjønnsom vurdering av Sanderud, sier Tveit.

Bunnfradrag

– Hvordan burde man løse det da?

– Da burde man finne mekanismer, som Sanderud-utvalget har sett på, men som de valgte å droppe. Poenget må ikke være å finne et perfekt system, men å finne noe som er godt nok, sier Tveit.

Blant de alternative mekanismene utvalget nevner, og dropper, er gradert grunnrenteskatt over en ny lav nedre grense. For eksempel en lineær innfasing av grunnrenteskatt mellom for eksempel 1,5 og 4,5 MVA.

Videre nevnes det at et bunnfradrag kan redusere terskelvirkningen.

Tveit har imidlertid lite tro på at Sanderuds forslag går gjennom.

– Dette skal behandles politisk, først i departementet, så i Stortinget. Forslaget synes såpass radikalt at det er vanskelig å tenke seg at det vil bli vedtatt. Ikke i sin nåværende form, sier Tveit, som påpeker at Småkraftforeninga nå skal gå gjennom alle elementer av forslaget og gjøre beregninger av konsekvensene.

– Veldig stor skattefordel

Under pressekonferansen mandag formiddag ble Sanderud spurt om hva han syntes om advarslene om at grunnrenteskatt vil ta livet av småkraftnæringen.

– De har en veldig stor skattefordel i dag, og da vil det være slik at noen prosjekter vil falle ut som følge av endringsforslagene vi har, hvis de skulle bli gjennomført. Men vi får mer rette investeringer, vi får mer fornying av den store vannkraften som i fremtiden vil være vel så viktig. Så jeg ser ikke noe feil med det, sa Sanderud.

På spørsmål fra Energiteknikk om utvalget hadde tatt med i beregningen den fordelen man har med verdiskaping i distriktene småkraften gir, og at man med grunnrenteskatt for småkraften vil få et mer sentralisert kraftsystem, svarte Sanderud dette:

– Dette er en distriktsnæring, enten det er småkraft, storkraft eller vindkraft. Det er en profesjonalisering også i småkraftbransjen. Det er flere og flere store aktører som kjøper opp de små og samler fordi de får en mer effektiv produksjon. Men det grunnleggende er at vi ser ikke noen grunn til at denne type investeringer skal ha en fordel i forhold til andre distriktsinvesteringer i energiproduksjonen.

Sanderud sa videre at statsitikk fra NVEs konsesjonsbehandling viser en tydelig trend med at mange bygger rett under grensen og færre rett over. Ifølge Sanderud vil i teorien prosjekter helt opp nesten 20 MW kunne ha skattemessige insentiver til å bygge ut under 10 MVA med dagens regelverk.

Siden 2014, da forslaget om nedre grense på 10 MVA ble lagt frem, har NVE ifølge rapporten mottatt søknader om å nedjustere ytelsen i eksisterende kraftverk tilsvarende et midlere årlig produksjonstap på om lag 285 GWh.

I dag er i overkant av 10 TWh årlig middelårsproduksjon under nedre grense. Det utgjør om lag 7,4 prosent av den samlede vannkraftproduksjonen i Norge.

Overgangsordninger

Sanderud er klar over at enkelte verk kan bli lagt ned på grunn av manglende lønnsomhet hvis regelverket skulle blitt innført over natta.

– Derfor har vi drøftet ulike typer overgangsordninger for å ikke få den uheldige tilbakevirkende kraften. Vi har også ulike alternative måter å redusere ulempene på ved å ha denne veldig skarpe grensen. Men ut fra vårt mandat, som er å få størst mulig verdiskaping, er det denne måten å gjøre det på som gir størst verdiskaping, sa Sanderud.

Sanderud pekte i sin prsentasjon på at småkraften ikke er regulerbar. Dette vil ikke Tveit skal bli hengende som et argument mot kraftformen. 

– Det blir et billig argument. For hver kWh uregulert vann som kommer, kan man jo holde igjen i magasinene. Hadde Sanderud gått litt mer faglig til verks, hadde han også nevnt at uregulert vann i stor grad går i motfase med vind, og slik sett har en svært balanserende effekt på kraftsystemet over året, sier Tveit til Energiteknikk.

 

 

 

På forsiden nå

Siemens skisserer 5 GW havvind i Nordsjøen, saltvanns-pumpekraftverk i Lysefjorden og nye kabler til utlandet.
Miljødirektoratet er positive, men mener akvakultursektoren er et bedre konsesjons-forbilde.
Energiministeren vet ikke om skrotingen av vindkraftrammen gir mer eller mindre vindkraft enn om rammen hadde blitt presset gjennom.
Store endringer på kort tid skaper for sterk motstand, ifølge NVE-sjef Kjetil Lund.
Regjeringer dropper NVEs forslag om nasjonal ramme for vindkraft på land, melder NRK.
Jacobsen Elektro AS har begjært åpning av tvangsakkord. Det opplyser selskapet i en pressemelding som ble sendt ut onsdag ettermiddag.
Både Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv er fornøyd med at Regjeringen skroter nasjonal rammeplan for vindkraft.
Ved utgangen av 2018 var det 10 865 ladepunkter for elektriske biler her i landet og per april 2019 landstrømanlegg ved 92 kaianlegg.
60 nettselskaper har undertegnet opprop for «en rettferdig og likere nettleie».
I en kombinasjon av bransjekunnskap og kvikke hoder har to medarbeidere i Omexom utviklet en refleksmagnetskinne for å synliggjøre kraftmaster.
Multiconsult har fått i oppdrag å prosjektere utbedring av dammen ved Rismålsvatnet i Sørfold kommune i Nordland.
Av 90 TWh ny kraft i Norden fram mot 2040 venter NVE at 11 TWh kommer fra norsk vann. Det nordiske kraftoverskuddet kan dobles.
Hordaland fylkeskommune frykter strømmangel og manglende klimaeffekt.
Uavklarte situasjoner i det finansielle markedet gir uforutsigbare fremtidspriser på strøm i Norden.
Scatec Solar og partnere har nå koblet det siste av seks 65 MW solkraftverk til nettet i Benban solkraftanlegg i Egypt.
Selv om finansminister Siv Jensen har sagt nei.
Organisasjonen Fiskebåt, som arbeider for å ivareta fiskernes interesser, sier nei til havvindanlegget Hywind Tampen.
Elhub inngår IT-driftsavtale med Basefarm. Kontraktsverdien er på rundt 130 millioner kroner.
LESERINNLEGG
Å sette ned grensen for grunnrenteskett til 1,5 MVA, vil sette en effektiv stopper for all småkraft, advarer Høyre-representantene Liv Kari Eskeland og Tom-Christer Nilsen i dette innlegget.
I en stall som ombygges til leiligheter utenfor Bergen skal gjenbrukte elbilbatterier sørge for intelligent energistyring.
Frykter at Statnett skal ta foten av gasspedalen i en situasjon med effektmangel, slik at Nyhamna-anlegget, fergerederier og fiskeoppdrettere blir stående uten strøm.
Fusjonen mellom Sunnfjord Energi og BKK er nå formelt gjennomført.
54 relevante aktører, blant dem Østfold Energi, har i regi av Smart Innovation Norway etablert et nettverk for kunstig intelligens.
Tingretten har gitt staten fullt medhold i at Nei til EU ikke har rettslig interesse, og avvist at grunnloven er brutt. Nå anker Nei til EU.