Gjersvold
Konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi. Foto: Øyvind Lie

– Påstanden om at vindkraften som bygges i Norge er en trussel for naturmangfoldet, er direkte misvisende, sier konsernsjef Ståle Gjersvold i TrønderEnergi, som vurderer å gå inn i svensk vindkraft.

TrønderEnergi blir Norges neste største vindaktør når parkene de holder på med er ferdig bygget.

– Vi mener vi har en kompetanse og forutsetninger for å være med videre. Men jeg tror det handler veldig mye om politikken fremover og hvordan den utformes. Det vi har lært, er at hvis vi ikke har et bredt politisk flertall bak oss, er det utfordrende å stå i stormen, sier Gjersvold da Energiteknikk besøker ham i selskapets hovedkontor like ved Lerkendal stadion i Trondheim. 

Ikke for pengene

Det er ikke grådighet som driver selskapets vindsatsing, slik man kunne tro fra enkelte kommentarfelt.

– Vi gjør ikke dette først og fremst for å tjene penger. Det startet med at Midt-Norge hadde et kraftbehov, at vi har tro på vindkraft som en del av klimaløsningen og som en vekstmotor for Trønderenergi. Gjennom det vi har gjort på vindkraft har vi ansatt, eller vil ansatte 30 nye årsverk. Det er en vekst i kjernevirksomheten vi ikke har hatt på 40 år. Det er kanskje den viktigste drivkraften for oss internt, ut over det vi gjør for samfunnet. Hvis det politiske landskapet endrer seg etter det som har skjedd i år, må vi forholde oss til det, i hvert fall i Norge.

– Tror du det kommer til å endre seg?

– Det er valgår i år, og det gjør at politikerne er veldig forsiktige med å komme på banen i følsomme temaer. Og dette har blitt et følsomt tema. Så jeg er usikker. Jeg tror omfanget av vindkraftutbygging vil bli mindre. Men vindkraft er sett fra mitt perspektiv den beste løsningen hvis vi i Norge har behov for mer kraft.

Fortsatt mange anlegg

– Så dere endrer ikke strategi før dere eventuelt ser politiske endringer?

– Nei, som kraftselskap inkluderer vår vekststrategi naturligvis også vind, selv om det er naturlig å vurdere de politiske føringene. Det er fortsatt mange anlegg i Norge som har fått konsesjon som ikke er igangsatt, og ikke minst hvor det ikke er noen konflikter lokalt eller nasjonalt, sier Gjersvold.

TrønderEnergi er i gang med å bygge ut Frøya (60 MW), Sørmarkfjellet (130 MW) og Stokkfjellet (90 MW). Disse tre prosjektene skal i drift før utgangen av 2021. Et annet prosjekt, Ytre Vikna II, ligger lenger frem i tid.

– Per i dag har vi nok med det vi holder på å bygge. Men vi får hele tiden tilsendt nye prosjekter som vi ser på, men vi har ikke flere egne prosjekter, sier Gjersvold.

Nye utbygginger forutsetter et solid forankret flertall i lokalbefolkningen. 

–Det vil ofte være noe lokal motstand. Men den store majoriteten må være støttende. Utfordringen kan også være at motstanden kommer på banen etter at konsesjonen er gitt, og denne problemstillingen må både vi og myndighetene bli mer oppmerksom på, sier Gjersvold.

Vurderer Sverige

– Er det aktuelt å bygge overalt i landet?

– Det er bygd mye vind i Trøndelag, så vi vurderer områder i hele landet. Vi tror at i Trøndelag vil det bli bygget få nye prosjekter.

– Og i Sverige og utlandet?

– Ja, Sverige er også aktuelt. Partnerne våre i Stadtwerke München har et prosjekt i Sverige i dag, Sidensjö, som det kan være aktuelt for oss å være med inn i etter hvert.

– Er det da mest aktuelt å drifte og eie litt?

– Vi har en modell hvor vi eier driftsselskapet 51 prosent, altså at det er et datterselskap. Eierandelen må være stor nok til å bli oppfattet som en langsiktig eier og at vi tar driftsansvaret seriøst.

Megatabbe

– Bør nasjonal ramme for vindkraft munne ut i en plan med et kart og behandles i Stortinget?

– Planens utgangspunkt burde vært hvor det ikke skal bygges. Nå ble planen oppfattet som en plan over hvor det skal bygges. Å kommunisere at dette ikke er en utbyggingsplan, viste seg å være umulig.

– Bør man skrinlegge arbeidet og kun bruke rapportene som et kunnskapsgrunnlag?

– Det er sikkert gjort veldig mye grundig arbeid, vil jeg tro. Men min oppfatning er at NVE hele veien har gjort et godt og grundig arbeid de siste 20 årene. Så jeg opplever at den nasjonale rammen var mer en politisk bestilling enn et behov fra NVE. Og bransjen har ikke etterspurt det. Det har kanskje vært en fordel for de som er mot vindkraft, for det har vært utrolig mye fake news i denne debatten.

– Hvem har stått for det?

– Det startet med at Turistforeningen begynte å proklamere at nå kommer det vindkraft i tilknytning til landskapsvernområder som blant annet Oppdal og i Eventyrland i Berkåk etc. De var rett på sammen med Miljøvernforbundet og Naturvernforbundet. Det var en bevisst måte å synliggjøre at nå skal hele landet teppebombes med vindmøller. Det er det jo ingen som ønsker. Og da hadde vi allerede tapt, jeg så det fra dag én, da planen ble presentert, at det var en megatabbe.

Færre turbiner

– NVE har latt teknologiframskrittet avgjøre turbinhøyden, slik at de er blitt høyere enn man trodde da konsesjonene ble gitt. Har det vært bra?

– Det er et veldig godt spørsmål. Er det bedre å ha 26 møller versus 14 møller? Konsesjonen vår på Frøya var på 26 turbiner. Ifølge våre landskapsarkitekter og fagfolk var dette det beste både for naturverdiene og for det visuelle uttrykket. Så er det subjektivt hva som er visuelt best.

– Man ser det jo fra lenger hold hvis turbinene er høyere…

– Ja, hvis du er relativt nært. Men har du 14 master på 180 meter mot 26 master på 150 meter, så tror jeg ikke det er feil. Tretti meter økt turbinhøyde på Frøya har slik jeg ser det vært brukt som argument for å være mot parken nå, men jeg er ikke så sikker på at det er det reelle argumentet. Jeg tror at de som har vært mot vindkraft, har vært mot vindkraft hele veien, uavhengig av om turbinene er 150 eller 180 meter høye.

Lite fotavtrykk

– Når det gjelder Sørmarkfjellet, har dere gjort en for dårlig jobb med å lete etter hubro, slik Naturvernforbundet hevder?

– Vi har gjort de undersøkelsene vi har blitt pålagt og vel så det. Vi har hatt lyttekasser, og det er ikke dokumentert hekkende hubro. Vi blir beskyldt for det meste i den kampen her, men ingen faglige instanser har kritisert den jobben vi har gjort, tvert imot. Så vidt meg bekjent er det kun Naturvernforbundet og Miljøvernforbundet som har tatt opp det.

– Småkraftutbyggerne sa også at de hadde gjort de kartleggingene de skulle, men så viste etterundersøkelsene fra NVE at det var enormt mye mer sårbare arter på stedet enn konsulentene først hadde funnet. Er det en risiko for at vindkraften går i samme fellen?

– Det er et vanskelig spørsmål, å si at en ikke kunne gjort mer. Men mitt inntrykk er at vår næring har ganske sterke krav på seg når det gjelder naturundersøkelser. Jeg synes vi gjør veldig mye. Det er interessant hvor mye synligheten av mastene betyr sammenlignet med naturinngrep. Når det gjelder naturinngrep, er min oppriktige mening at vindkraft har lite fotavtrykk i naturen sammenlignet med andre energiformer. Jeg mener påstanden om at vindkraften som bygges i Norge nå er en trussel for naturmangfoldet, er direkte misvisende.

– Har dere større planer for å bygge ut vannkraft enn vindkraft?

– Nei, vi har ikke noen nye vannkraftprosjekter igjen i Trøndelag.

For tidlig med grunnrenteskatt

– Vil det være lurt å innføre grunnrenteskatt på vindkraft?

– Når det gir superprofitt, er det naturlig å vurdere det. Men å snakke om det mens man ennå har behov for litt subsidier, gjennom elsertifikatmarkedet, blir litt tidlig.

– Bør man ha eierskapsbegrensninger i vindkraften slik man har for stor vannkraft?

– Nå har man jo konsesjonsperioder på 25 og 30 år, og da er det jo en mulighet til å gjøre noe med det, så vi har på sett og vis en form for hjemfall på vindkraft. Men det hadde ikke blitt bygget vindkraft i Norge hvis det ikke hadde vært tilgang på internasjonal kapital. Hvis regionale kraftselskaper som TrønderEnergi skal være pådriver for dette, er vi avhengig av å ha en partner.

Dyr havvind

– Er havvind et godt alternativ til landvind for Norge?

– Du får noen av de samme miljømessige utfordringene, du møter konflikter med blant annet fisk og fugl, selv om du flytter det ut av syne. I tillegg er kraften for flytende havvind fire-fem ganger så dyr, det vil kreve ganske store subsidier. Da synes jeg det virker lite rasjonelt samfunnsøkonomisk for Norge, sier Gjersvold.

Han avslutter med et hjertesukk.

– Jeg synes den faktabaserte delen av debatten har forsvunnet litt. I tillegg har debatten i veldig liten grad blitt ført i det offentlige rom, fordi det er valgår. Det er litt synd. Jeg håper at når tingene roer seg litt, at debatten blir mer balansert. I tillegg synes jeg det er litt trist at kraftbransjen ikke klarer å få fram viktigheten av billig kraft som verdiskaping, og som en del av klimaløsningen for Norge. Der har vi en jobb å gjøre som bransje.