Illustrasjonsfoto: Statkraft

Sanderud-utvalget kommer med en historieløs, dramatisk og feilslått krigserklæring som utraderer kommunale kraftinntekter, og som kan gi svenske tilstander, hevder LVK.

Oppdatert med kommentar fra Kraftfylka*

Tidligere NVE-sjef Per Sanderud, som ledet kraftskatteutvalget, har advart mot en fryktbasert tilnærming til forslagene. Kritikken av kraftskatteutvalget har imidlertid vært skarp etter at rapporten ble overlevert til finansminister Siv Jensen mandag formiddag.

Det spørs om ikke Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) har kommet med den hardeste kritikken av forslaget.

«Historieløst og dramatisk forslag fra ekspertutvalget!», skriver LVK på sin nettside, og hevder videre at «kommunale kraftinntekter utraderes».

«Brudd på samfunnskontrakten»

Utvalget foreslår å øke grunnrenteskatten og opphever de kommunale ordningene som konsesjonsavgifter og konsesjonskraft.

«Forslaget er en krigserklæring mot de 175 distriktskommuner som har avstått sine naturressurser til vannkraft. For vertskommunene er forslaget et fundamentalt løftebrudd. Forslaget om å oppheve ordningene som lovfester kommunene rettmessige krav på en andel av vannkraftverdiene nå – etter at det meste av vannkraften er bygget ut – er et dramatisk brudd på den samfunnskontrakten som har eksistert mellom stat, kraftutbygger og vertskommunene i mer enn 100 år. Forslaget vil føre til massiv motstand mot fornuftige rehabiliteringer i alle vannkraftkommuner», skriver LVK.

Nettopp det kraftutbyggernes bransjeorganisasjon Energi Norge frykter og advarer mot.

«Kan ikke erstattes»

I sin presentasjon av rapporten mandag formiddag var Sanderud klar på at det fint går an omfordele penger slik at kraftkommunene får de samme overføringene fra staten som før, men på en annen måte enn gjennom kraftbeskatningen. Det poenget går ikke hjem hos LVK.

«Forslaget om å øke naturressursskatten er helt feilslått. Egne inntekter kan ikke erstattes av statlige overføringer til vertskommunene», skriver LVK.

De peker på at ekspertutvalget ble nedsatt etter krav fra bransjen som har bedt om endringer av grunnrenteskatten. Så konkluderer de stikk motsatt, ved å anbefale å beholde grunnrenteskatten og fjerne de kommunale ordningene, som konsesjonsavgiftene, konsesjonskraft og eiendomsskatt. 

«LVKs budskap er: lytt til bransjen, endre grunnrenteskatten og beholde de kommunale ordningene!»

Svenske tilstander

LVK kaller forslaget «virkelighetsfjernt», og hevder at forslaget om å endre reglene om eiendomsskatt på vannkraft bygger på en uriktig forståelse av hva som gjelder for andre energianlegg.

«Utvalgets forslag om endringer i eiendomsskatten vil redusere kommunenes inntekter fra 1550 mill. kroner til 550 mill. kroner. Begrunnelse for endringene i eiendomsskatten synes å bygge på en feil forståelse om hva som gjelder for andre virksomheter. For alle andre energianlegg skal nettopp disse anleggsdelene inngå. Med utvalgets forslag vil kun verdien av bygning og tomt inngå. Det reflekterer ikke de reelle verdiene av et vannkraftverk – slik eiendomsskattelovens grunnregel tilsier», skriver LVK.

«Å fjerne en lovbestemt rett til kommuner som er berørt av vannkraftkommuner fordi det er noen kommuner som vil motta høye skatteinntekter – om disse fordeles per hode – er et usaklig lettvint argument», hevder LVK.

Til sist advares mot svenske tilstander.

«Inntektene har vært svært viktig for kommunene. Uten disse inntektene vil vi kunne oppleve svenske tilstander, uten bosetting i store deler av distriktene».

*Frykter sentralisering

Organisasjonen Kraftfylka er også svært kritisk til forslagene.

– Dette er et angrep på kommunesektorens verdiskapning fra vannkraft. Konsesjonskraftordningene har sikret inntekter til lokal og regional utvikling i mer enn 100 år. De foreslåtte endringene vil endre forutsetningene for verdiskapningen fra kraftproduksjon, og føre til en sterk sentralisering av kraftinntektene, sier Niklas Kalvø Tessem, daglig leder i Kraftfylka, på organisasjonens nettside.

Han mener forslaget fører til at man løsriver verdiskapningen fra de områdene som stiller naturen til disposisjon og omfordeler inntektene til Oslo og andre bykommuner med lite kraftproduksjon. Samtidig vil det bli en sterk sentralisering som gir staten vide fullmakter til å disponere kraftinntektene. 

– Det er synd at utvalget ikke har lyttet bedre til bransjeorganisasjonen Energi Norge. De mener det er innretningen på grunnrenteskatten som er problemet, ikke lokal og regional beskatning. Det er svært viktig for lokal aksept for kraftproduksjon at man har en forutsigbar kompensasjon til lokalbefolkningen, sier Tessem.