Felles nordisk kapasitets=marked utsatt
Det felles nordiske markedet for reservekraft innføres tidligst tredje kvartal 2020, ifølge Statnett.
«Det mest optimistiske anslaget for oppstart av et felles nordisk kapasitetsmarked for hurtige kraftreserver er nå neste høst, sannsynligvis senere», skriver Statnett i melding på sin nettside.
Dette har sammenheng med en omfattende godkjenningsprosess med regulatorene i de nordiske landene.
For optimistisk
Da Statnett sendte inn forslaget i vår, antydet de at kapasitetsmarkedet optimistisk sett kunne start opp i løpet av de første månedene i 2020.
– Med den dialogen vi nå har med regulatorene, er det tydelig at de tidlige tidsestimatene, som vi også den gangen påpekte var optimistiske, ikke vil holde, sier direktør for system- og markedsutvikling i Statnett, Kristin Munthe i meldingen.
Hun sier regulatorene vil komme med sin neste beslutning i godkjenningsprosessen i første kvartal 2020, og at Statnett da vil kunne gi mer informasjon om den forventede tidsplanen.
Må gjøre endringer
Statnett og de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden, Svenska kraftnät, Fingrid og Energinet, søkte i april regulatorene i de ulike landene om å etablere et nordisk kapasitetsmarked for hurtige reserver i kraftmarkedet, aFRR (automatic freqency restoration reserve).
Regulatorene har imidlertid bedt disse selskapene om å gjøre endringer i forslaget, skriver Statnett, uten å utdype hvilke endrer det da er snakk om.
Den nye balanseringsmodellen baserer seg på 15-minutters oppløsning i markedet. Et felles nordisk marked for hurtige reserver i kraftsystemet skal gi en effektiv oppbygging av tilstrekkelig tilgang på reserver.
– Hjørnestein i balanseringsmodellen
Reservekapasitet skal gjennom det nye markedet gjøres tilgjengelig for oppkjøp på tvers av dagens markedsområder for å oppnå balanse i det nordiske synkronområdet, samtidig som det tas hensyn til begrensninger i nettet.
– Å introdusere et felles kapasitetsmarked for reserver i det nordiske kraftsystemet er en hjørnestein i den nye balanseringsmodellen. Tilgangen til balanseressursene bli utvidet, og vi får en mer effektiv utnyttelse av overføringskapasiteten mellom budområdene i Norden. En effektiv løsning vil også bidra til å begrense kostnadene for sluttbrukerne, sier Munthe.
