Forbrukerne kan tape på nye kabler

«Fordelingsvirkninger er en utfordring for videre utbygging» av utenlandsforbindelser, skriver Statnett i sin nettutviklingsplan for 2019, som de presenterte tirsdag.

«Med den markedsutviklingen vi forventer viser våre beregninger at mye av den samfunnsøkonomiske nytten ved en ny forbindelse vil komme som økt produsentoverskudd. Konsumentene vil ha en fordel i perioder med billig import, men med overskudd på kraftbalansen vil konsumentene over tid få et tap i form av noe økte kraftpriser i gjennomsnitt», skriver Statnett.

Økt tariff

I tillegg viser Statnetts beregninger at nettoøkningen i Statnetts flaskehalsinntekter ved etableringen av en ny forbindelse, altså etter kablene som selskapet nå er i ferd med å bygge til Tyskland og England, trolig ikke er tilstrekkelig til å dekke inn investeringskostnadene.

«Det er dermed sannsynlig at en ny forbindelse gir noe økt tariff. Dette forsterker fordelingsvirkningene i favør av norske produsenter da økt tariff i all hovedsak vil måtte betales av norske forbrukere», skriver Statnett.

Statnett understreker at skatt og offentlig eierskap gjør at norske konsumenter indirekte tjener på økt inntjening for norske kraftprodusenter. Kombinert med langsiktige tilpasninger i markedet reduserer dette fordelingsvirkningene av en ny forbindelse.

«De direkte omfordelingseffektene gir imidlertid noen utfordringer som er sentrale i den offentlige diskusjonen om mellomlandsforbindelser. Dette er ikke noe Statnett skal legge til grunn, men er sentralt for konsesjon og offentlig aksept», skriver selskapet.

Ingen planer

Utover kablene til Tyskland og England har Statnett ingen konkrete planer for ytterligere utbygging av mellomlandsforbindelser til kontinentet og Storbritannia.

Selskapet viser til at det er mye usikkerhet knyttet til den fremtidige markedsutviklingen og dermed også nytten av mellomlandsforbindelser.

Den største usikkerheten er ifølge Statnett trolig knyttet til prisene på gass og CO2 -kvoter. Årsaken er at gasskraft vil være den teknologien som oftest vil være på marginen i kraftmarkedet helt frem mot 2040.

Utover usikkerheten i selve markedsutviklingen ser Statnett flere argumenter for å ikke starte noe nytt prosjekt nå:

• System og markedstiltak for høy utnyttelse av mellomlandsforbindelser bør være på plass først

• Statnett vil ha klarhet i omfanget av framtidige flaskehalser i Tyskland, og håndteringen av disse

• Det er usikkerhet knyttet til konsekvensene av Brexit

• Konsesjonsbehandlingen av NorthConnect pågår

Venter med Danmarks-kabel

I arbeidet med Nordisk Nettutviklingsplan ble Statnett enige med Fingrid om å fortsette analyseprosessen mot en mulig investering i en styrbar back to back for å bedre utnytte den eksisterende ledningen mellom Finnmark og Finland.

Mellom Sør-Norge og Sverige ser Statnett økende samfunnsøkonomisk nytte av økt kapasitet, mye drevet av planene om å fase ut alle svenske kjernekraftverk. I første omgang er det imidlertid lavere behov og vi er derfor enige med Svenska kraftnät om å avvente videre investeringer i denne korridoren.

På Skagerrak-forbindelsen indikerer de gjennomførte analysene at det vil være lønnsomt å opprettholde dagens kapasitet, noe som vil innebære å erstatte de eldste kablene når de blir for gamle om noen år.

Statnett vil imidlertid se an forsinkelsene i utbyggingen av det tyske nettet, håndteringen av interne flaskehalser i Tyskland og utnyttelsen av de eksisterende forbindelsene.

«Vi er her enige med Energinet om å avvente eventuelle investeringer», skriver Statnett.