Gjenreiser historisk kraftverk
Boenfossen kraftverk, som ble totalødelagt av flom, bygges nå opp igjen fire ganger så stor og med enda bedre laksetrapp.
I 2017 ødela det som ifølge NVE var en 200-årsflom det gamle småkraftverket ved Boenfossen i Todalsvassdraget ved Kristiansand i Vest-Agder.
Grunneierne hadde da allerede konsesjon til å bygge et nytt og større kraftverk, men kastet kortene og ønsket å selge.
Da kom Kristiansandbaserte Bekk og Strøm inn og tok over.
– Vi har visst om dette i lang tid og sett på det som et veldig attraktivt prosjekt. Når vi fikk mulighet for å kjøpe det, besluttet vi oss for å gjøre det, sier daglig leder i Bekk og Strøm Carl-Fredrik Lehland da Energiteknikk besøkte prosjektet i august.
Bekk og Strøm overtok konsesjonen, laget detaljplanene og utviklet prosjektet sammen med det finske selskapet SV Vattenkraft, som de eier 15 kraftverk småkraftverk sammen med. Boen Foss
er imidlertid heleid av det finske selskapet, mens Bekk og Strøm skal rehabilitere og drifte det.
Gammel dam
Det gamle kraftverket var på 0,8 MW, med en årlig produksjon på 6 GWh. Det nye anlegget blir på 3,4 MW og skal produsere ca. 25 GWh/år.
Mens turbinvannføringen tidligere var 8-10 kubikkmeter per sekund, økes den nå til 30 kubikkmeter per sekund.
Kraftverket er et rent elvekraftverk og får ingen reguleringsevne.
Det var sagbruk ved fossen allerede på 1700-tallet, og trelastvirksomheten tok ikke slutt før parkettprodusenten Boen Bruk la ned sin virksomhet og flyttet til Litauen i 2011.
Dagens inntaksdam er en gravitasjonsdam som består av både betong- og murseksjoner. Den eldste delen er fra 1845-tallet, men ble utbedret og påbygd på 1950-tallet forhøyet i 1980. Den er totalt 60 meter lang og 7 meter høy.
Dammen får nå påstøp på oppstrøms side som forankres til berg med bergbolter og dybles til de eksisterende konstruksjonene.
Stor flom
Under flommen i 2017 gikk vannet 60 centimeter over den eksisterende dammen.
– Vi måtte analysere flomrisikoen tilstrekkelig og gjøre tiltak som beskytter den nye kraftstasjonen skikkelig, sier Bekk og Strøms prosjektleder for prosjektet, Andreas Brunner, til Energiteknikk.
Mens vi står og snakker ved fossen, hopper plutselig en stor fisk opp i lufta 30 meter unna der vi står. Elva er nemlig en svært populær lakseelv.
– Det er mye laks her, og vi har brukt mye tid på å koordinere med lokale interesser og finne gode løsninger. Det har vi klart, sier Lehland.
I fjor gikk 3000 laks opp fisketrappen. Det kan de vite fordi det er installert et apparat som teller fisken som passerer.
Enda bedre fisketrapp
Fisketrappen som står der fra før, skal gjøres enda bedre enn den er i dag.
– Vi vil justere den slik at den virker enda bedre ved spesielt høy og spesielt lav vannføring, slik at både inngangen og utgangen blir bedre, sier Brunner.
Det legges også til rette for at ål skal fortsatt skal kunne gå opp og ned i elven.
– Samarbeidet med de lokale kreftene er veldig viktig. Johan G. Olsen på Boen gård, der alt har sitt utspring, driver fortsatt med kommersielt laksefiske, og han er selvfølgelig veldig opptatt av at det vi gjør ikke går ut over laksen. Denne elva er viktig for laksen, så vi har brukt mye tid og krefter på å koordinere med lokale interessenter for å finne gode løsninger, sier Lehland.
Ferdig om et år
Arbeidene på prosjektet startet 29. april i år, og byggearbeidene skal gjøres unna innen slutten av april neste år. I juni skal kraftverket stå helt ferdig, og prøvedriften skal starte i juli.
Brunner forteller at de forsøker å bruke så mye som mulig av de eksisterende strukturene på stedet.
Oppgraderingen av tunnelen er allerede gjennomført, uten at de støtte på overraskelser.
– Framdriften i prosjektet går som planlagt, sier Brunner.
Det er det lokale entreprenørselskapet Kaspar Strømme som står for byggingen.
– Det er et utfordrende og komplekst prosjekt, men spennende for oss entreprenørene, sier prosjektleder i selskapet Salrina Andersen til Energiteknikk.
De har ikke støtt på problemer, men ble litt overasket av innholdet i betongmassene på stedet.
– Vi hadde trodd at vi kanskje kunne bruke dem på nytt igjen, men det viste seg at innholdet av krom var for høyt, så vi måtte fjerne all betongen, sier hun.
Digital modell
Prosjektet er gjennomført kun med digitalmodell, uten tegninger på papir.
– Det har gått greit, det er bare at vi må snakke sammen litt mer enn vi har gjort før. Noen av oss har brukt det før, andre ikke. Det er kanskje spesielt de som har jobbet lenge i entreprenørbransjen som støter på utfordringer, men de tar det veldig bra, sier Andersen.
Lehland ønsker ikke å si hvor mye prosjektet koster å bygge og hva kostnaden per GWh årlig produksjon blir.
– Men det er et komplisert prosjekt som vi likevel har klart å regne hjem, sier Lehland.
