Istad advarer mot salg av Statnetts 132 kV-nett

Som Energiteknikk skrev i går, vil Statnett forhandle med Mørenett og SFE om salg av Statnetts 132 kV-nett, som har fått en annen funksjon etter at 420 kV-linjen mellom Ørskog og Sogndal ble satt i drift.

Tanken er at Mørenett kjøper 132 kV-nettet Statnett har i Møre og Romsdal, mens SFE gjør det samme i Sogn og Fjordane. En forutsetning for et slik salg er at nettet omklassifiseres fra transmisjonsnett til distribusjonsnett, noe Statnett har søkt om.

Mørenett har i dag nett på Sunnmøre og i deler av Nordfjord.

Kraftmangel

I et intervju med Energiteknikk er daglig leder Gerhard Eidså i Istad Nett sterkt kritisk til planene.

– Vi mener det er feil at store deler av disse nettanleggene skal omklassifiseres, sier Eidså til Energiteknikk.

Bakgrunnen for motstanden mot salgsplanene er at Istad-området har effektunderskudd.

– Vi frykter at Statnett tar foten av gasspedalen og overlater til den aktøren som overtar å sørge for en tilstrekkelig reserve, sier Eidså.

Istad er netteier i Romsdal og utredningsansvarlig for Møre og Romsdal.

Fergelading i fare

Eidså peker på at Gasscos gassanlegg på Nyhamna i Aukra kommune fortsatt ikke har reserve for utfall av 420 kV-forbindelsen.

– Det gjør jo at det underliggende 132 kV-nettet er den lille reserven de kan få. Nå er 132 kV-nettet, både vårt eget og deler av det Statnett ønsker å selge, reserve for en av de største sentralnettkundene i landet, på Nyhamna, sier Eidså.

Han påpeker også at Istad Nett nå har fått avklart med Statnett at det ikke er reservekapasitet i nettet til fremtidige lastøkninger i Nordmøre og Romsdal. Det gjelder ifølge Eidså både fergelading, landbasert fiskeoppdrett og elektrifisering generelt.

Et eksempel på det opplevde selskapet NEAS på Nordmøre, da Salfjord, som ba om 70 MW til landbasert fiskeoppdrett, fikk nei til tilknytning av Statnett tidligere i år.

– Og fortsatt har ikke Statnett bestemt seg for hvordan reserveløsningen i område skal se ut, sier Eidså, med henvisning til forsyningssituasjonen på Nyhamna.

Vil ikke ta i nettet

Der har det vært utredet ny 420 kV-løsning både med sjøkabel og med parallell linje til den eksisterende, men alt har strandet på kostnadene og fordelingen av disse.

– Vi mener at alle disse tingene må avklares før omklassifiseringen blir gjort og nettet blir solgt, sier Eidså.

– Så det er ikke slik at dere ønsker å kjøpe nettet, og ikke vil at Mørenett skal kjøpe det?

– Nei, slik det er i dag, vil vi ikke ta i det nettet, sier Eidså.

Prinsipp-spørsmål

Han mener det er prinsipielt feil at det underliggende 132 kV-nettet, som går parallelt til 420 kV-nettet, skal omklassifiseres til distribusjonsnett.

– Dette 132 kV-nettet er jo med å fastsette de driftsmessige overføringsgrensene i transmisjonsnettet. Ut fra energiloven kan ikke et slik anlegg klassifiseres til distribusjonsnett. Vi mener dette kriteriet er oppfylt for i hvert fall deler av det nettet som skal selges. Det gjelder nettet mellom sentralnettspunktene Viklandet – Istad – Ørskog, sier Eidså.

Ifølge Istad Nett er det forventet en økning på 250 MW i Nordmøre og Romsdal, som må kjempe om en ledig reservekapasitet i transmisjonsnettet på 50 MW.

Eidså forteller at Istad Nett nå jobber med en stor kunde innen landbasert oppdrett om å bygge et anlegg på 40-50 MW.

– Hvis det blir realisert sammen med fergelading, er all reserven som er igjen i transmisjonsnettet mer enn oppspist. Og den reserven er en del av nettet som skal omklassifiseres. Vi er bekymret for utviklingen. Vi kan risikere å få avslag på tilknytning av ny næringsvirksomhet, og elektrifiseringen av transportnæringen kan bli bremset opp, sier han.

Eidså sier han og selskapet har presentert sin bekymring i et møte med energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).