Knusende Ptil-rapport om Nyhamna-kraftverket

Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i slutten av august et tilsyn med Statnetts reservegasskraftverk på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal.

Det generelle inntrykket fra tilsynet var ifølge Ptil at Statnett «i mindre grad har kjennskap og kunnskap om drift av anlegg i eksplosjonsfarlige områder».

Under testkjøring av anlegget på Nyhamna 21. mars 2011 oppsto det, som tidligere kjent, en eksplosjon i eksosutløpet til turbin 1B.

Ptils inntrykk er at Statnetts tiltak i etterkant av hendelsen «har begrenset seg til korrigering av identifiserte tekniske mangler og å begrense personelleksponering ved drift av turbinene», skriver Ptil i sin rapport, som Energiteknikk har sett.

Ptil finner 7 avvik, altså punkter der Ptil påviser brudd på eller manglende oppfylling av regelverket.

Manglende eksplosjonsvern

Ett av avvikene var eksplosjonsvern. Eksplosjonsverndokumentet var mangelfullt utformet, og gjenspeilte ikke de faktiske forholdene og praksis i anlegget. Det ble heller ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad.

Sentralt personell hadde «i mindre grad kjennskap til dokumentet og forutsetninger i dokumentet for forsvarlig drift».

Det var mangelfull oppdatering av risikovurderinger av eksplosjonsfare. Risikovurderinger og eksplosjonsverndokumentet var datert 2012. Statnett har i etterkant av dette foretatt ombygninger innenfor anleggsområdet, blant annet ved installasjon av flere konteinere som ikke var ivaretatt i layout for anlegget i eksplosjonsverndokumentet.

Eksplosjonsverndokumentet beskrev for dårlig egnede tiltak og vern mot eksplosjoner, og det var ifølge Ptil mangelfull implementering av slike tiltak.

Det var heller ikke utarbeidet prosedyrer for arbeid på elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder.

Videre var det mangelfull opplæring av personell for arbeid og drift i eksplosjonsfarlige områder.

Dårlige barrierestyring

Et annet avvik handlet om at Statnett i liten grad har opprettet systemer for barrierestyring.

«Statnett hadde heller ikke oversikt over barrierer i anlegget, og det var følgelig mangelfull oppfølging av disse for at disse skal være effektive», skriver Ptil.

Det var ikke utarbeidet ytelsesstandarder for de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske barriereelementene. 

Det var ifølge Ptil ukjent for relevant personell hva som er barrierer i anlegget og påkrevd ytelse til disse, samt hvilke degraderinger som vil innebære svekkelse eller bortfall av den enkelte barrieren. 

Det var ifølge rapporten heller ikke fastsatt strategi for vedlikehold av det enkelte barriereelement slik at barrierens funksjon blir fulgt opp mot definerte ytelseskrav. Statnett hadde ifølge Ptil «i liten grad» oversikt over barriereelementenes tilstand.

Selskapet hadde ikke systemer som ivaretok at svekkede barrierer ble kompensert for.

Forutsetningene for utformingen av enkelte tekniske barriereelementer var basert på ytelseskrav til en annen operatør. Statnett var ifølge Ptil ikke kjent med innholdet i disse ytelseskravene eller forutsetningene for disse.

Dårlig vedlikehold

Et tredje avvik var mangelfull styring av vedlikehold. Statnetts vedlikeholdsarbeid fremsto i stor grad å være basert på kunnskap og tilgjengelighet hos leverandører. Det var «i liten grad» fastsatt kriterier for egen oppfølging av vedlikeholdet knyttet til de delene av anlegget som ikke omfatter høyspenningsdistribusjonsanlegget, og hva som er nødvendig vedlikehold for å opprettholde nødvendig integritet i anlegget.

Statnett kunne ifølge Ptil i mindre grad redegjøre for hva som er nødvendig vedlikehold for de delene av anlegget som ikke omfatter høyspenningsdistribusjonsanlegget. «Ved spørsmål om krav til ytelse for sikkerhetskritisk utstyr henviste selskapet til leverandøren av utstyret», skriver Ptil.

Det kunne ikke vises til at vedlikeholdsetterslep systematisk risikovurderes og avviksbehandles.

«Som en følge av dette ble det eksempelvis ikke systematisk vurdert behov for kompenserende tiltak når vedlikeholdet ikke ble utført innenfor fastsatte intervaller», skriver Ptil.

Stikkprøvekontroll avdekket mangelfull historikk i vedlikeholdsstyringssytemet på utført vedlikehold. 

Kjørte med utkoblet sikkerhetsfunksjon

Et fjerde avvik er at status over sikkerhetssystemene ble ikke fulgt opp slik at utkoplinger eller andre svekkelser var kjent eller ble kompensert for ved drift av anlegget.

«Stikkprøvekontroll avdekket at de siste gangene gassturbinene var blitt testkjørt, hadde systemet ligget med aktiv blokkering av en sikkerhetsfunksjon», skriver Ptil.

Et femte avvik er at anlegget ikke var tilstrekkelig utstyrt med nødbelysning som sikrer nødvendig belysning dersom hovedbelysning faller ut. Flere steder hvor personell kan oppholde seg i en fare- og ulykkessituasjon manglet nødbelysning. Dette inkluderte blant annet rom uten vinduer.  

Midlertidig stikkontakt

Et sjekke avvik Ptil avdekket, er mangler ved anlegg og utstyr.

– Inntaksfilteranlegg for gassturbin hadde degraderinger. Filterboksene var ikke tilstrekkelig festet, og enkelte hang ut av arrangementet.

– Kabelgjennomføringer hadde svekket integritet, da klosser ikke var tilstrekkelig presset ned i skilleplatene.

– Det ble registrert midlertidig installasjon fra stikkontakt for utstyr av permanent behov (lysarmaturer).

– Feilmontering av skilleplate for kabelinstallasjon. Dette medførte blant annet klem/gnissing mot kabelinstallasjon.

Brennbar papp

Til syvende og sist ble det avdekket mangler ved oppfølging av tiltak for å unngå fare- og ulykkessituasjoner knyttet til arbeid i og drift av det elektriske anlegget.

Det var manglende systematikk for- og dokumentasjon av systematisk kontroll av elsikkerhet knyttet til anlegget.

Det var ikke utført vurderinger eller kartlegging av lysbueytelser i relevante deler av det elektriske anlegget. Lysbueytelser og behov for bekledning var dermed ifølge Ptil ukjent for relevant personell som arbeider på anlegget.

Det ble registrert brennbart materiell, herunder papp, i rom for elektriske anlegg. 

Sendte ikke melding om røyk

Ptil identifiserer også en rekke forbedringspunkter, det vil si observasjoner der Ptil mener å se brudd på regelverket, men der de ikke har nok opplysninger til å kunne påvise det.

Det første er indikasjoner på svakheter ved selskapets etterlevelse med å sikre at krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen blir etterlevd. Blant annet var det mangelfull kjennskap til rammeforskriften, styringsforskriften og teknisk og operasjonell forskrift.

Et annet forbedringspunkt er at de ansvarlige ikke har utpekt en ansvarshavende for de elektriske anleggene, som skulle hatt et særlig faglig ansvar for å se til at de elektriske anleggene oppfyller regelverket.

Et tredje forbedringspunkt er at Statnett hadde unnlatt å sende inn melding om en faresituasjon til Ptil. Det var snakk om en hendelse med røykutvikling og påfølgende mønstringsalarm.

Det påpekes også som et forbedringspunkt at det er uklart om selskapet i tilstrekkelig grad kontrollerer og etterser varmekabelinstallasjon i eksplosjonsfarlige områder.

Legger seg flate

Statnett legger seg flate for kritikken.

«Statnett ser alvorlig på forholdene som er avdekket. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en tiltaksplan med umiddelbare og langsiktige tiltak. Dette for å sikre at Statnett oppnår en mer systematisk tilnærming til sikkerheten i anlegget. I tillegg er det besluttet å ikke innføre hydrokarboner i anlegget inntil videre», skriver selskapet i et svarbrev Energiteknikk har sett.

Statnett skriver at de har opprettet en arbeidsgruppe som bistår med å lukke avvikene og ta stilling til forbedringspunktene som tilsynsrapporten har avdekket.

«Arbeidsgruppen samarbeider tett med driftspersonellet på reservekraftverket. Det er innhentet ekstern fagkompetanse for å bidra i det faglige arbeidet», skriver Statnett.

I et eget notat, som Energiteknikk har sett, beskriver Statnett hvordan de vil lukke avvikene.

Systemsvikt

I en epost til Energiteknikk legger konserndirektør for nettdrift i Statnett. Peer Olav Østli, ikke skjul på alvoret i funnene.

«Vi tar rapporten fra Petroleumstilsynet på største alvor, og erkjenner at vi ikke har fulgt Petroleumstilsynets regelverk. Dette skyldes en systemsvikt hos oss. Vedlikeholdskjøringen av anleggene ble umiddelbart stanset, og vi har opprettet en arbeidsgruppe som nå jobber med å lukke avvikene og ta stilling til forbedringspunktene som tilsynsrapporten har avdekket», skriver han.

Statnett er nå i en prosess for å få solgt reservegasskraftverket på Nyhamna, og det har, fram til Ptils tilsyn, vært testkrøring med 45 dagers mellomrom. Selskapet ønsker overfor Energiteknikk ikke å si hvilke aktører som er aktuelle kjøpere.