Kutter i energi=bistanden

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad omtalte i NRKs partilederutspørring i valgkampen løftet om å bidra til utfasing av kull som «et av de viktigste gjennomslagene KrF har fått i regjeringsplattformen».

– Da er det oppsiktsvekkende at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein velger å kutte en fjerdedel av energibistanden som er rettet nettopp mot dette, sier Holm.

Kutter 275 millioner kroner

Før KrF gikk inn i regjering, doblet daværende utviklingsminister Nikolai Astrup bistanden til fornybar energi, fra 570 millioner i 2018 til 1,1 milliard i 2019. Fortsatt var det imidlertid langt unna nivåene fra Stoltenberg-regjeringen.  

I forslaget til statsbudsjett foreslås dette redusert med 275 millioner kroner.

Ulstein kutter også overføringene til Norfund, det viktigste verktøyet for å investere i fornybar energi i utviklingsland.

– Å stanse veksten i kullkraft i utviklingsland er noe av det som haster aller mest i klimaarbeidet akkurat nå, og ved å bruke offentlig midler smart for å tippe vektskåla i retning fornybar, kan Norge bidra til å kutte milliarder av tonn med CO2, sier Holm.

Finnes lyspunkt

Han sier imidlertid at det er et lyspunkt at utviklingsministeren ser ut til å følge opp løftet fra regjeringserklæringen om å innføre en garantiordning for fornybar energi som avlaster noe av risikoen ved slike investeringer i utviklingsland.

– Dette er nettopp et eksempel på hvordan offentlige midler kan brukes smart for å utløse langt større private investeringer i sol-, vind- og vannkraft for å utkonkurrere kull. Det gir imidlertid ingen mening at man samtidig kutter budsjettposten som skal finansiere denne satsningen, sier Holm.

Vannkraft-støtte

Energistøtten fra Norge, som det nå kuttes i, går til en rekke ulike energiprosjekter.

I Nepal har den norske støtten til fornybar energi bidratt til kunnskapsoverføring innen vannkraft, utvikling av miljøkonsekvensanalyser og bygging av energiinfrastruktur. Den norske innsatsen har bidratt til bedre tilgang til strøm og bærekraftig økonomisk vekst, og jobbskaping basert på vannkraft. Ti store strømtransformatorer har blitt oppgradert slik at den nasjonale kapasiteten har økt. 

Norsk støtte til International Centre for Hydropower (ICH) har resultert i at Nepal bygger vannkraftprosjekter iht. internasjonale standarder for miljøhensyn, helse, sikkerhet og sosiale aspekter. I Myanmar har støtten ført til at Toolei, selskapet som utvikler Bawgata-kraftverket i Karen, i større grad unngår lokale konflikter i forbindelse med utbyggingen.

I Zambia har kurs for 80 ansatte i Zambias elektrisitetsverk ZESCO bidratt til reduksjon av tyveri av strøm og tap i overføringslinjene. Vedlikeholdsteam på store anlegg som Kariba, Kafue og Livingstone har oppgradert sin kompetanse, går det fram av Utenriksdepartementets budsjettforslag.