Miljø=direktoratet vil barbere vind-rammen
Miljødirektoratet kritiserer NVE for å ikke ta nok hensyn til fugl og villrein, og vil kutte betraktelig i flere av de 13 utpekte områdene for nasjonal vindkraft-ramme.
I sitt høringsinnspill til nasjonal ramme for vindkraft, hvor Miljødirektoratet selv har laget fagrapporter, kommer de med kritikk av NVEs arbeid.
Miljødirektoratet skriver at det er en «klar uenighet» mellom NVE og Miljødirektoratet om det grunnleggende konfliktnivået for fugl.
«Blant annet har NVE etter vårt skjønn et for ensidig fokus på kollisjon fra fugl uten å ta med i beregningen de arealtap og endring i terrengstrukturer som følger av et eller flere vindkraftverk», skriver Miljødirektoratet.
Høyt konfliktnivå
De skriver at det ikke grunnlag for å hevde at det «ikke er et gjennomgående høyt konfliktnivå for fugl i norske vindkraftverk», slik NVE gjør.
NVE ønsket ved fremtidige konsesjonsbehandlinger å knytte vurderingen til hvorvidt påvirkningen på fugl er så stor at den kan medføre virkninger på nasjonalt eller regionalt bestandsnivå.
«Med en så høy terskel for konfliktvurderingen, kreves det i realiteten brudd på forvaltningsmålene i nml § 5, noe som uhyre sjelden vil kunne knyttes til enkeltsaker. Miljødirektoratet mener derfor at NVEs formulering legger til rette for at konfliktnivået blir for lavt estimert i konkrete situasjoner», skriver Miljødirektoratet.
Sårbar villrein
Når det gjelder villrein hevdet NVE at der knyttet usikkerhet til om og i hvilken grad villrein påvirkes av vindkraftverk i drift.
«Ut fra foreliggende kunnskap om fortrengning og arealunnvikelse, og at villrein generelt er mer sårbar for forstyrrelser enn tamrein, anser vi det som helt usannsynlig at vindkraftverk i drift ikke skal ha effekter på villreinens arealbruk, og at det f.eks. skal være tenkbart at en villreinflokk vil trekke gjennom et moderne vindkraftanlegg», skriver Miljødirektoratet.
«Miljødirektoratet anser ikke tap av hele villreinbestander som en akseptabel miljøkonsekvens av vindkraftutbygging. Vi er også uenige i at det er behov for å bygge vindkraftanlegg i villreinområder for å få mer kunnskap om effektene, slik NVE tar til orde for», skriver de i sitt innspill.
Store kutt i Hedmark
Nordre Hedmark er området som får hardest medfart av Miljødirektoratet rødblyant. De vil fjerne det som etter Energiteknikks øyemål må være godt over 40 prosent av arealet (se kart nederst i saken). Begrunnelsen er «vesentlige miljøinteresser av nasjonal betydning», som omfatter fugl, villrein, naturtyper, friluftsliv og rovdyr.
Et område i Namdal i Trøndelag foreslås redusert, om enn noe mindre, på grunn av store sammenhengende slåttemyrområder og andre større, interessante myrområder. Det ligger ifølge Miljødirektoratet flere verneområder innenfor området.
I både Nordhordland og Gulen og i Sunnhordland og Haugalandet og direktoratet kutte blant annet på grunn av hubro og andre fuglearter. Det til tross for det de selv kaller «ekstraordinære gode produksjonsforhold» sørvest på Haugalandet. Område opp mot Folgefonna vil de også ha ut.
I området Vest-Agder og Rogaland ønsker Miljødirektoratet å fjerne et område i nordvest fordi det kan bli et fremtidig stort landskapsvernområde.
I Østfold vil Miljødirektoratet ha ut Fjella-området.
Kunnskapsmangel
Videre i sitt innspill påpeker Miljødirektoratet at metoden i nasjonal ramme med eksklusjon uten hensyn til føre-var-prinsippet, gjør at noen av områdene med størst kunnskapsmangel og usikkerhet, trolig inngår i de utpekte områdene.
«Dette understreker at den nasjonale rammen på ingen måte betyr klarsignal for utbygging i de utpekte områdene, men at det fortsatt vil være behov for et strengt reguleringsregime også innenfor disse», heter det i uttalelsen.
I sitt høringsinnspill vises det til at NVE har brukt det de kaller «faglig skjønn» for å utpeke de mest egnede områdene.
«Vi har forståelse for at avveiningen mellom ulike interesser har vært en krevende oppgave, men den metoden som brukes nå, innebærer at prioriteringen mellom de ulike områdene blir lite transparent og sporbar for andre enn NVE», skriver Miljødirektoratet.
Et nyttig grep ville ifølge Miljødirektoratet vært å gi en mer omfattende beskrivelse av avveiingen mellom den områdespesifikke nytten (produksjonskostnad og nettilknytning) og miljøulempene.
Etterlyser mer kartlegging
For å dekke kunnskapshull mener Miljødirektoratet det er behov for en videre grovkartlegging av områdene som til slutt velges som «mest egnet».
«Dette kan være en offentlig organisert og finansiert oppgave som kan skje gjennom de ordinære prioriteringene for nasjonale kartleggingsprosjekter. Det er ikke ment at dette skal erstatte den utredningsplikten som ligger på utbyggere gjennom KU-systemet. Vi anbefaler at Miljødirektoratet sammen med NVE utvikler et opplegg for grundigere kartlegging av de områdene som måtte bli utpekt som ‘mest egnet’, med særlig vekt på avdekking av vesentlige kunnskapshull», skriver direktoratet.
