Oslo tinghus. Foto: Mahlum/Wikimedia Commons

Tingretten har gitt staten fullt medhold i at Nei til EU ikke har rettslig interesse, og avvist at grunnloven er brutt. Nå anker Nei til EU.

Oppdatert med at Nei til EU anker avgjørelsen.

Saken handler om Stortingets vedtak fra i fjor vår, om samtykke til at Norge slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. 

Nei til EU mener traktaten innebærer en suverenitetsavståelse, som etter Grunnloven krever tre fjerdedels flertall i Stortinget. Staten mener at Nei til EU mangler rettslig interesse i saken.

– Har ikke rettslig interesse

Saken var oppe i retten i september, og torsdag avsa Oslo tingrett kjennelse i saken. Staten får fullt medhold.

«Retten deler saksøktes oppfatning av at søksmålet fra Nei til EU vil innebære «abstrakt» kontroll slik dette tradisjonelt er forstått i norsk statsrett, og at det vil være et brudd med norsk statsrettstradisjon dersom Nei til EU gis søksmålsinteresse i en sak som denne», skriver tingrettsdommer Bjørn Feyling ifølge Rett24.

Det vises også til at de omstridte reglene ennå ikke har tredd i kraft, og det er uklart hvordan regelsettet eventuelt vil bli anvendt.

Retten deler saksøktes, altså statens, syn på at det er eventuelle fremtidige vedtak rettet mot Statnett eller andre norske foretak som kan bringes inn for domstolen, etter at vedtak er truffet.

Staten tilkjennes sakskostnader på drøyt to hundre tusen kroner.

Anker

I en pressemelding skriver Nei til EU at de anker avgjørelsen.

– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven gjort på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet. Det er ikke noe abstrakt ved dette, konsekvensene er tvert imot konkrete og inngripende, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.

 Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen kommenterer tingrettens kjennelse på denne måten:

– Staten har bedt om en avvisning og fått den. Oslo tingrett går ikke inn i selvstendige drøftinger og avgjørelsen framstår som bestilt av staten.