Usta demontasje av turbin
Bildet viser demontering av den første turbinen ved Usta kraftverk.

Av 90 TWh ny kraft i Norden fram mot 2040 venter NVE at 11 TWh kommer fra norsk vann. Det nordiske kraftoverskuddet kan dobles.

Det er noen av funnene i NVEs ferske langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2019-2040 og grunnlagsrapporten Kraftproduksjon i Norden til 2040, som Energiteknikk har lest.

Analysene viser at vi kan gå mot en samlet kraftproduksjon i Norden i 2040 på 510 TWh, opp fra om lag 420 TWh i dag.

Av de 11 TWh ny norsk vannkraft viser NVEs framskrivninger at 5,1 TWh kan komme i form av opprustinger og/eller utvidelser.

Omtrent halvparten av dette igjen er knyttet til anslått effektivitetsøkning i forbindelse med nødvendige rehabiliteringer.

Skfite komponenter

Hvis man skifter ut maskin- og elektrotekniske komponenter i alle vannkraftverk der dette ikke er gjort i løpet av de siste 20 årene, kan det utgjøre i størrelsesorden 2,5 TWh ny kraftproduksjon, ifølge NVE.

Det største forbedringspotensialet ligger i oppgradering av turbiner, særlig i vannkraftverk som ble bygget mellom 1950-80. 

Den andre halvparten av produksjonsøkningen fram mot 2040 er basert på en vurdering av potensielle O/U-prosjekter som NVE kjenner til, til sammen 2,6 TWh. 1,4 TWh av dette er allerede under bygginger eller har fått konsesjon. NVE har i analysen antatt at alt dette bygges.

Resten er basert på prosjekter som er under konsesjonsbehandling nå og konkrete O/U-prosjekter som er kjent gjennom tidligere kartlegginger. Dette kan gi 1,2 TWh innen 2040.

Mye økt tilsig

Analysen viser videre at det fram mot 2040 kan komme 1,3 TWh ny kraftproduksjon i form av nye, store vannkraftutbygginger over 10 MW. Om lag en tredjedel av dette vil være regulerbare vannkraftverk. 0,8 TWh er allerede under bygging og vil være bygget ut innen 2022.

Videre gjør økt tilsig at NVE gir et klimapåslag i tilsiget som gir en produksjonsøkning på 3,5 TWh i Norge i 2019, og en ytterligere produksjonsøkning på i underkant av 3 TWh fram til 2040.

I dag er det bygget ut om lag 11 TWh småkraft i Norge. NVE forventer at småkraftutbyggingen vil avta. Fram til 2040 anslår de at det vil komme mellom 3 og 4 TWh ny småkraft.

NVE er mindre sikre på omfanget av vindkraftutbyggingen, og de har laget tre ulike scenarioer, med et utfallsrom på 19-38 TWh vindkraft i Norge til sammen i 2040.

7 TWh solkraft

Utviklingen av solkraft i Norge fram mot 2040 er også usikker, men NVE har vurdert potensialet til mellom 4 og 10 TWh i 2040, med 7 TWh i basisscenarioet.

NVE ser for seg at kjernekraftkapasiteten i Norden halveres, fra dagens 78 TWh til 46 TWh i 2040.

Når det gjelder forbruket, venter NVE at transportsektoren vil bruke 9 TWh i Norge i og 30 TWh i Norden i 2040.

Videre venter de at industrien i Norge vil øke sitt kraftforbruk med 17 TWh mellom 2015 og 2040, til 76 TWh.

Doblet kraftoverskudd

Kraftoverskuddet i Norden vil ifølge analysen mer enn dobles de neste 20 årene og ligge på 58 TWh i et normalår i 2040.

NVE anslår at det nordiske kraftoverskuddet nå er 21 TWh, mens de mente at denne lå på 7 TWh i fjorårets analyse. Årsaken til den kraftige oppgangen er økt vindkraftproduksjon i Norge, men også at midlere årsproduksjon for vannkraften er justert opp.

Kraftprisene ser NVE for seg vil øke fram mot 2040. I basisscenarioet faller kraftprisen fra 40 øre/kWh i 2022 til 37 øre i 2030, for å så å stige til 43 øre/kWh i 2040 (alle priser i 2019-kroner).

Økningen skyldes i stor grad forutsetningene om høyere pris for gass og CO2, og nedleggelse av svensk kjernekraft mot slutten av analyseperioden. På den andre siden dempes prisøkningen av økt fornybarproduksjon både i Norden og i resten av Europa.

Men brensels- og CO2-prisene gir stort utfallsrom, med kraftpriser på alt fra 28 til 51 øre/kWh i tre ulike scenarioer i 2040.

Batterier gir dyrere strøm

NVE forventer at volatiliteten i norske kraftpriser kommer til å øke mot 2040, først og fremst på grunn av utbygging av vind- og solkraft i landene omkring Norge. Det ventes både flere prisbunner og pristopper, spesielt om vinteren.

Mer batterikapasitet integrert i nettet vil redusere prissvingningene. Men batterier vil ifølge NVE i gjennomsnitt løfte prisene mer i timer med lave priser, enn de vil redusere prisene i timer med høye priser i Norge i 2040. Som følge av dette økes gjennomsnittsprisen med 3 prosent i et scenario NVE har med integrering av batterier.