Over 172 ordførere har nå skrevet under opprop mot kraftskatteutvalget. Bildet er tatt ved overrekkelsen, med utvalgets leder Per Sanderud i midten. Foto: Øyvind Lie

«Kraftskatteutvalgets rapport er en avsporing og må forkastes!», skriver mer enn 172 ordførere i et opprop som ble overlevert til partiene på Stortinget torsdag.

På begynnelsen av dagen hadde 172 ordførere signert oppropet, men i løpet av dagen kom ytterligere mellom fem og ti navn til, opplyser leder av Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK), Torfinn Opheim, til Energiteknikk. 

Ordførerne tar i oppropet utgangspunkt i at utvalget foreslår å å frata 258 vertskommuner for vannkraftanlegg 3,66 milliarder kroner årlig, som foreslås overført til staten ved å avvikle ordningene med konsesjonsavgifter og konsesjonskraft og nesten avvikle eiendomsskatten ved å endre verdsettingsgrunnlaget.

«Utvalgets skisse til å kompensere for inntektsbortfallet ved å øke naturressursskatten vil føre til store omfordelinger mellom kommuner, hvor bykommuner uten naturinngrepene blir de store vinnere og vertskommuner de store tapere», heter det i oppropet, som Energiteknikk har sett.

«Sviktet sitt oppdrag»,

Det pekes på at utvalgets mandat var å foreslå endringer som vil styrke kraftselskapenes insentiver til videre investeringer i ny vannkraft og opprustning av eldre anlegg.

Det vises også til at kraftselskapene pekte på den statlige grunnrenteskatten som et hinder for å få utløst investeringsbehovet, ikke de kommunale ordningene.

«Vi er enige i at gjeldende utforming av grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av ellers lønnsomme investeringer. Til tross for dette skjerper utvalget den statlige grunnrenteskatten med 1,2 milliarder kroner, et forslag som også rammer småkraftverkene», heter det i oppropet.

Det vises videre til at samtlige høringsinstanser påpeker at utvalget har mislykkes ved at forslagene som fremmes vil motvirke samfunnsnyttige investeringer.

«Utvalget har derfor sviktet sitt oppdrag», skriver ordførerne.

Brudd på samfunnskontrakten

Helt fra vannkraftens barndom har det ifølge ordførende vært bred politisk enighet om at de kommuner som stiller sine naturressurser til rådighet for storsamfunnet, har krav på en varig andel av de verdier disse ressursene gir opphav til.

«Det er denne samfunnskontrakten kraftskatteutvalget setter over styr!», heter det videre.

Utvalget later ifølge oppropet til å tro at det er likegyldig for kommunesektoren om inntekter kommer fra egne, rettighetsbaserte ordninger eller fra statlige overføringer.

«Det har vært en lang og bred politisk tradisjon for at kommunene skal stimuleres til å utnytte sine ressurser til beste både for eget samfunn og for storsamfunnet, og denne tradisjonen har gitt grunnlag for bosetting og velferd i hele landet», påpekes det i oppropet.

«Undergraver lokaldemokrataiett»

Ordførerne hevder holdningene utvalgets forslag bygger på, «undergraver lokaldemokratiet og vil skape uheldige motsetninger mellom de lokalsamfunn som fremover blir bedt om å bidra med sine naturressurser til å bygge landet og storsamfunnet».

De ber derfor regjering og storting legge til side utvalgets rapport og snarest igangsette et fornyet arbeid med kraftverksbeskatningen i samarbeid med de berørte parter.

«Ønskede vannkraftinvesteringer er viktige klimatiltak og kan ikke forsinkes av avsporinger», skriver ordførerne.