Oseberg feltsenter (bildet) kan få strøm fra land. Foto: Harald Pettersen/Equinor

Hordaland fylkeskommune frykter strømmangel og manglende klimaeffekt.

Som Energiteknikk meldte i september, har Equinor søkt om å få ta ut maksimalt 105 MW kraft fra Kollsnes for å forsyne Oseberg-feltet og fase ut forurensende gassturbiner. Gjennomsnittsuttaket skal være 81 MW, som gir et uttak på 710 GWh per år.

Elektrifiseringen vil ifølge Equinor redusere de samlede CO2-utslippene med 350.000 tonn per år. 

Frykter strømmangel

I et høringsinnspill til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er Hordaland fylkeskommune kritisk, og viser til at uttaket vil kreve en svært stor del av kapasiteten i dagens nett.

De viser til at transmisjonsnettet i Bergensområdet og Kollsnesområdet i dag ikke har full redundans, og karakteriserer situasjonen som «urovekkende».

Ifølge fylkeskommunen er det svært viktig at elektrifiseringen av Oseberg-plattformene ikke går på bekostning av ny næringsvirksomhet i Bergensområdet, Kollsnesområdet og ytre kysst.

«Det vil bli sett på som svært uheldig dersom dette prosjektet hindrer fremtidige næringsaktører og elektrifiseringsprosjekter å koble seg til strømnettet. For eksempel kan dette gjøre det vanskelig å få etablert ny industri og datasentre i regionen», heter det i innspillet, som Energiteknikk har sett.

Sår tvil om klimaeffekten

Fylkeskommunen medgir at å erstatte strøm fra fossile kraftkilder med strøm fra norsk vannkraft i seg selv er en god utvikling, og at den potensielle innsparingen av CO2-utslipp fra plattformene er signifikant.

Men fylkeskommunen skriver at utslippskuttene Equinor referer til «bare er reelle i det globale bildet dersom den gassen som normalt ville vært brukt til strømproduksjon på plattformene blir liggende i bakken».

«Dersom Equinor velger å eksportere denne gassen, vil dette totalt sett øke de globale utslippene, grunnet ekstra utslipp knyttet til eksport av gassen», skriver fylkeskommunen.