Statnett brøt tilknytnings=plikten

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fattet vedtak om at Statnett har brutt tilknytningsplikten ved å ikke uten ugrunnet opphold ha gitt tilbakemelding på en henvendelse fra Skagerak Nett og opplyst om det var driftsmessig forsvarlig å tilknytte Statkrafts planlagte datasenter i Skien.

I august kunngjorde Google at de hadde kjøpt eiendommen, men uten umiddelbare planer om å bygge et datasenter. 

Slipper anleggsbidrag

Som følge av brudd på tilknytningsplikten utsettes fristen for å bli omfattet av overgangsbestemmelsen for anleggsbidrag med ett år til 1. juli 2023.

Denne fristen kan utvides ytterligere dersom den resterende delen av tilknytningen ikke gjennomføres uten ugrunnet opphold, går det fram av vedtaket, som Energiteknikk har sett.

Bakgrunn for vedtaket er at nettselskap fra 1. januar i år kan kreve kostnadene for nettilknytning dekket av kunden gjennom såkalt anleggsbidrag også i regional- og transmisjonsnettet.

I forbindelse med utvidelsen ble det gitt en overgangsbestemmelse som innebærer at kunder som har bedt om tilknytning før 1. juli 2018 og som er tilknyttet eller gitt økt kapasitet før 1. juli 2022, ikke skal betale anleggsbidrag.

NVEs avgjørelse betyr dermed at Statkraft slipper å betale anleggsbidrag.

300 MW

Statkrafts tilknytningen høsten 2021 vil etter planen være med en tilgjengelig kapasitet på 150 MW og etterspurt kapasitet på 300 MW vil først være tilgjengelig i tredje kvartal 2022. Siden full kapasitet først kan gis etter fristen for overgangsregelen, signaliserte Statnett signalisert at Statkraft måtte betale anleggsbidrag for den siste kapasitetsøkningen.

Statkraft mente ment at grunnen til at etterspurt kapasitet ikke kan gis før fristen i overgangsregelen, skyldtes treghet fra Statnett. 

Statkraft mener at det er urimelig at en slik forsterkning med begrenset arbeidsomfang skal ta nærmere 5 år, og at det er svært urimelig at kunden skal tape økonomisk på nettselskapets manglende fremdrift. 

Mye å gjøre

Statnett har oppgitt to årsaker til tidsbruken. Den første var at Statnett på grunn av mange henvendelser om nettkapasitet ikke hadde ledige analyseressurser til å starte opp analysene før sommeren 2018.

Den andre årsaken var at det deler av tiden ble brukt til analyser som avdekket hvor stort volum det var mulig å knytte til i eksisterende nett. Ifølge Statnett bidro disse ekstra analysene til at den påfølgende fasen tok vesentlig kortere tid. 

For lenge

NVE ble ikke overbevist.

«NVE kan ikke se at ressurssituasjonen kan anses som et grunnet opphold som kan forsvare valget om å la innkommet henvendelse vente et drøyt halvår før det igangsettes analyser for å vurdere om det vil være driftsmessig forsvarlig å tilknytte forbruket», skriver direktoratet i sin avgjørelse.

At Statnett valgte å gjøre utvidede analyser for å finne ut hvor stort volum det var mulig å knytte til i eksisterende nett, begrunner heller ikke at det ikke ble gitt tilbakemeldinger på om det var driftsmessig forsvarlig å tilknytte datasenteret, konkluderer NVE.

Dekker alle kostnader

Før nettiltaket er klart, er det ifølge Statnett ikke mulig å si nøyaktig hvor mye penger Statkraft sparer på NVEs vedtak.

– Rent konkret medfører det at vi i dette tilfellet må dekke alle kostnader knyttet til tiltak for å møte forbruket som tilknyttes innen fristen uten anleggsbidrag fra kunden, sier Grete Westerberg, direktør for kraftsystemplanlegging i Statnett, til Energiteknikk.

Statnett kommer ikke til å klage på vedtaket.

– Vi tar NVEs vedtak til etterretning, og kommer ikke til å påklage vedtaket. Vi erkjenner at vi har brukt lengre tid på å svare ut om tilknytning er driftsmessig forsvarlig enn det vi ønsker. Det beklager vi selvsagt, sier Westerberg.

Grundige analyser

Hun påpeker at det er et betydelig antall forespørsler om tilknytning i Grenlandsområdet, og at Statnett derfor har startet på en utredning for å sikre seg god oversikt over fremtidige og eksisterende planer i området.

Hun påpeker at tilknytningsforespørselen for datasenteret representerer en betydelig økning i forbruket i et begrenset område.

– Vi har ikke tilrettelagt for så store mengde ledig kapasitet alle steder i landet, det ville medført fare for overinvesteringer flere steder. Ved så store enkeltuttak vil det derfor være behov for grundige analyser og utredninger. Vi ser likevel at det i dette tilfellet har tatt noe mer tid enn ønskelig, og vi erkjenner at fremdriften i denne saken ikke har vært tilfredsstillende, sier Westerberg.

Hun kaller tiltakene som utløses av Statkrafts planer for «relativt omfattende».

– Statnett må gjennomføre tiltak i to store stasjoner som må være i drift under arbeid. Statnett er derfor glad for at vi sammen med Statkraft har blitt enige om en fremdriftsplan som legger til rette for at nettkapasiteten kan være på plass før det planlagte forbruket, sier Westerberg.

Har tatt grep

Hun viser til at Statnett i løpet av 2017 og 2018 hadde en stor økning i antall tilknytningssaker, og det oppsto kø i saksbehandlingen.

– Vi tok da betydelige grep som har gjort at vi har fått unna den store tilknytningskøen fra i fjor, og selv om antall søknader om tilknytning fortsatt er høyt, klarer vi å håndtere disse uten ugrunnet opphold, sier Westerberg.

Siden 1. januar 2018 har Statnett behandlet søknader om tilknytning tilsvarende 13.000 MW, og har i samme periode tildelt kapasitet til rundt 3000 MW forbruk og 3000 MW produksjon innenfor dagens nettkapasitet, opplyser Westerberg. De resterende søknadene vil kreve tiltak av ulikt omfang i nettet for å kunne knyttes til, ifølge Westerberg.