Utviklingen i grunnrenten i ulike sektorer. 2018-kr. Kilde: SSB

Ifølge SSB-rapport.

Grunnrenten er den inntekten fra å utnytte en naturressurs som blir igjen etter at alle nødvendige innsatsfaktorer har fått sin markedsmessige avlønning.

Grunnrenten er altså merinntekten av å disponere en naturressurs, eller, som SSB også formulerer det, det man tjener utover det man normalt ville ha tjent ved å investere realkapital og humankapital i andre virksomheter.

Begrenset ressurs

Utgangspunktet er at naturressurser har en begrenset tilgang. Det betyr at man kan oppnå stor profitt på grunnlag av en naturressurs over lengre tid, uten at nye tilbydere vil etablere seg. Eller sagt på en annen måte: den begrensede tilgangen hindrer fri etablering som ellers ville ha presset overskuddet fra driften ned mot normal-avkastningen på kapital, forklarer SSB i en rapport de la ut på sin nettside tirsdag som heter «Grunnrenten i norsk akvakultur og kraftproduksjon fra 1984 til 2018».

Artikkelen viser at grunnrenten i kraftproduksjonen ikke var spesielt høy fram til 2000-tallet. I enkelte år var den til og med negativ, for eksempel i 1988 og 1994 (se grafen).

Hovedforklaringen på at grunnrenten stiger så kraftig på 2000-tallet ser ifølge SSB ut til å være økte priser på kraft. Sammenhengen mellom grunnrente og kraftpris ser ut til å bli tydeligere ettersom årene går, på grunn av økt eksport og import av strøm inn og ut av Norge (se graf under).

Første gang

Grunnrenten i kraftproduksjonen blir imidlertid nesten usynlig om man setter det inn i en graf som viser grunnrenten fra oljenæringen (se under).

Næringsbetegnelsen «kraftproduksjon» er en undergruppe av næringsbetegnelsen «elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning». Tidligere SSB-studier av grunnrente har kun publisert tall for hele gruppen «elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning», og dette er den første studien som har skilt ut kraftproduksjon (vann- og vindkraft).