Fortum-rapport: Generell mangel på nordisk samhold
Uklart regelverk, ulik praksis og manglende nordisk kraft-samarbeid gjør det dyrere å nå klimamålene, ifølge Fortum.
En felles, nordisk planlegging og prioritering vil bety at de nordiske landene kan nå klimamålene raskere og billigere, konkluderer rapporten, som Pöyry har laget for Fortum.
«Det er en generell mangel på politisk samhold i det nordiske markedet når det gjelder energipolitikk», ifølge rapporten.
Nasjonale prioriteringer
I rapporten påpekes det at de nordiske TSO-ene, Statnett, Svenska kraftnät, Energinet og Fingrid, har forskjellige historiske og operasjonelle perspektiver.
Selv om vi har et felles nordisk kraftmarekd, er nettinvesteringer primært drevet av nasjonale interesser og prioriteringer. Selv i fellesprosjekter der nordisk kostnads-nytte-metodikk brukes, har nasjonale interesser ofte forrang, ifølge rapporten.
Når et land har mer nytte av en mellomlandsforbindelse enn et annet, kan TSOene forhandle om kostnadsfordelingen. Men prinsippene for hvordan dette gjøres, er ikke klare. En kompliserende faktor er også at regulatorene gripe inn i ettertid og endre avtalene selskapene har inngått.
Uklare flyt-begrensninger
Det er også klare forskjeller når det gjelder håndtering av overbelastning i overføringsnettet, og nåværende balanseringsverktøy harmoniserer ikke på tvers av de nordiske TSO-ene.
Dermed er det ikke klart i hvilke tilfeller flyten på mellomlandsforbindelsene vil bli redusert og hvor mye.
I rapporten hevdes det at regelverket tilsier at den nordiske regionale sikkerhetskoordinatoren (RSC) skal beregne hvor stor kapasiteten på grensene skal være, men at det norske nettet er så komplekst at NVE og Statnett mener dette må avgjøres i Norge.
Det norske nettet skiller seg fra de andre nordiske nettene ved at det i større grad har utgangspunkt i en rekke separate nett, knyttet til vannkraftverk, som etter hvert ble knyttet sammen, men hvor spesielt nord-sør-kapasiteten fremdeles er relativt svak.
Få regler
Rapporten bygger blant annet på intervjuer med nøkkelpersoner i den nordiske energiforsyningen, blant dem Gunnar G. Løvås i Statnett, Ove Flataker og Vivi Mathiesen fra NVE, Søren Dupont Kristensen fra Energistyrelsen i Danmark, Niclas Damsgaard fra Svenska kraftnät og Jukka Ruusunen fra Fingrid.
I kritiske situasjoner hvor det er risiko for strømbrudd, er det ifølge rapporten få skrevne reguleringer om hvordan de nordiske TSOene skal samarbeide for å unngå dette, og noen av de som ble intervjuet mente at forsyningssikkerhet i siste instans alltid er et nasjonalt spørsmål, selv når man samarbeider med nabolandene.
Ikke lenger i førersetet
I tillegg blir ikke åpenheten omkring informasjon om markedet håndtert på en systematisk måte på tvers av TSO-ene.
Ifølge rapporten mente folk som ble intervjuet at de nordiske landene ikke lenger er i førersetet i Europa med å utvikle markedsdesign for kraftsystemet.
Fortum-direktør Simon-Erik Ollus mener mer nordisk samarbeid må til.
«Som et nordisk energiselskap, er vi i stand til å se den betydelige fordelen vårt felles elektrisitetsmarked gir våre samfunn hver dag. Det er fortsatt mange muligheter for nordisk nettvirksomhet og planlegging for å styrke vårt nordiske strømmarked. De nordiske TSO-ene og politiske beslutningstakere bør gripe disse mulighetene og øke det samlede samarbeidet i regionen», uttaler han i en pressemelding.
