Ikke nok å bygge mer fornybart
Det er ikke nok å bygge mer fornybar energi for å lege om kraftsystemet, ettermontering av CO2-fangstutstyr og riving av kullkraftverk vil også bli nødvendig, ifølge IEA.
Det internasjonale energibyråets rapport World Energy Outlook 2019 viser at raske og omfattende endringer i alle deler av energisystemet må gjøres for å nå målene i Paris-avtalen om å bremse verdens temperaturøkning med 2 grader og aller helst 1,5 grader.
Hvis dagens utvikling fortsetter, vil verdens energiforbruk øke med 1,3 prosent i året fram til 2040, ifølge rapporten.
Akutt behov
Selv om noen land har netto nullutslipp som mål i sin energisektor, er dette ikke nok til å utligne effektene av økonomisk vekst og befolkningsøkning. Hvis utviklingen fortsetter, vil CO2-utslippene etter hvert øke saktere, men ikke gå ned før i 2040.
«Verden har akutt behov for et ekstremt fokus på å få ned de globale utslippene. Det er behov for en storkoalisjon av regjeringer, investorer, selskaper og alle andre som vil gjøre noe med klima-endringene», sier IEA-sjef Faith Birol i en pressemelding.
Ifølge rapporten vil strøm ta over som viktigste energibærer i sluttbruken i 2040, og det meste av produksjonsøkningen vil komme fra vindkraft og solceller.
Kullkraft-kutt
Å få kraftsystemet på riktig spor krever imidlertid mer enn å kun bygge ut mer fornybart. Verden trenger ifølge rapporten også å få ned utslippene fra kraftverk som allerede er bygget.
I de siste 20 årene har hele 90 prosent av all ny kullkraft blitt bygget i Asia. Disse kraftverkene har et langt liv foran seg.
Rapporten skisserer tre mulige løsninger for å få ned utslippene fra eksisterende kullkraftverk. Å etterinstallere løsninger for CO2-fangst og lagring eller mulighet for å brenne biobrensel, å begrense bruken slik at kullkraftverkene i større grad kjøres for å gi markedet fleksibilitet til å fase inn mer fornybart, eller å rett og slett legge dem ned fullstendig før planlagt levetid.
En kraftig økning i energieffektiviseringen er tiltaket som ifølge rapporten vil ha størst effekt. Takten i energieffektiviseringen har ifølge rapporten sakket opp, og var i fjor på 1,2 prosent, samme nivå som i 2010 og langt bak de 3 prosentene som trengs.
