Kraft fra Kollsnes kan kreve land-investeringer på 3-4 milliarder

Som Energiteknikk tidligere har skrevet, vurderer Equinor å forsyne en rekke petroleumsfelt utenfor Bergensområdet med kraft fra land.

Dette gjelder Troll B og C, Oseberg og Krafla. Søknadene innebærer en trinnvis økning fra dagens uttak, med om lag 50 MW i 2023, før økningen fra dagens nivå hopper opp til ca. 190 MW i 2024, 220 MW i årene 2025-2028 og ca. 280 MW i 2029 og 2030, viser dokumenter Statnett har sendt Equinor, som Energiteknikk har fått innsyn i.

Av dette vil drøyt 30 MW fra Krafta og snaut 30 MW fra Troll ikke ha reserveforsyning ute på plattformene.

Omfaattende tiltak

Statnett konkluderte i april med at det ikke er driftsmessig forsvarlig å permanent knytte til mer forbruk under Kollsnes uten tiltak i nettet.

Statnett forventer at det er behov for «omfattende tiltak» som berører et stort område, og at det derfor kan bli en «langvarig konsesjonsprosess».

«Vi forventer også at gjennomføringsfasen kan bli krevende med betydelige utkoblinger i eksisterende nett», skriver Statnett.

3-4 milliarder

Statnett kommer også med det de kaller et «grovt estimat» av anslaget for et eventuelt anleggsbidrag:

«Kostnader av nødvendige tiltak for å knytte til det omsøkte forbruket må forventes å ligge i størrelsesorden 3 – 4 mrd. NOK. Hvor stor kapasitet en ny forbindelse realiserer vil være avhengig av faktorer vi i dag ikke har oversikt over. Normalt sett vil en ny 420 kV gi en økt kapasitet på mellom 500 og 800 MW», skriver Statnett.

Statnett understreker at det på det nåværende stadium er stor usikkerhet i estimatene både for kostnader og kapasitet.

Det kommer blant annet av at det er flere behov i kraftsystemet i området som kan påvirke hvilket konsept som er mest samfunnsøkonomisk rasjonelt.

Hvor stort anleggsbidrag hver enkelt kunde må dekke, vil beregnes ut ifra en kapasitetsbrøk hvor den etterspurte kapasiteten deles på den økte kapasiteten, og reduseres med en reduksjonsfaktor, i tråd med det nye regelverket for anleggsbidrag som trådte i kraft ved årsskiftet.  

Omfattende utkobling

For at det skal være snakk om tidlig tilknytning av forbruk, må Equinor akseptere å bli koblet ut «ved feil og når Statnett som netteier anser det som nødvendig under vedlikehold, fornyelser og ved gjennomføring av fremtidige tiltak. Omfanget forventes å være betydelig». 

I tillegg må Equinor akseptere at kostnadene ved tiltakene som muliggjør en tidligere tilknytning belastes kundene. Videre forutsettes det «at verken Statnett som systemansvarlig eller som netteier blir økonomisk eksponert».

Løsningene for å øke nettkapasiteten vil trolig innebære kabling.

«Kabling i transmisjonsnettet er langt dyrere enn luftledning. Omfanget av kabling betyr derfor mye for anleggskostnadene – og vil først være avklart etter konsesjonsprosessen», skriver Statnett.

Bakgrunnen for behovet for nytt nett er at tilknytningen av installasjonene Equinor har søkt om vil medføre at forbruket overstiger N-1-kapasiteten i Kollsnes-/Mongstad-snittet nesten hele året. I Bergenssnittet viser Statnetts analyser at tilknytningen medfører at N-1-kapasiteten overstiges om lag 3 prosent av tiden, og at man vil være utenfor N-1-1-kapasieten store deler av året.

Gasskraftverket stenges

Drift ved Equinors gasskraftverk på Mongstad ville muliggjort noe nytt forbruk under Kollsnes, men ikke de effektuttakene Equinor etterspør. Kostnaden ved drift av gasskraftverket er i tillegg betydelig, og NVE har innvilget nedleggelse, påpeker Statnett.

Statnett arbeider nå med en konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet, hvor det skal utredes ulike konsepter for å øke kapasiteten i nettet til kraftbehovet som er etterspurt.

Statnett har i en innledende fase vurdert ni alternative tilknytningspunkter for det omsøkte volumet, men er «ikke i stand til å bekrefte at Kollsnes er det beste tilknytningspunktet» før de er ferdig med KVU-en sommeren 2020.

Linidås/Mongstad vurderes ifølge Statnett også som et aktuelt tilknytningspunkt. Først da kan Statnett svare på Equinors søknad om tilknytning.