Bildet viser demonteringen av turbin 2 i Usta kraftverk i Hallingdal. Foto: E-CO Energi

Ved å bytte til større aggregater i Usta kraftverk i Hallingdal, kan E-CO produsere mer kraft når prisene er høyest og hindre flomtap om våren. Nå er snart halve jobben gjort.

Usta kraftstasjon i Ål kommune i Buskerud ble satt i drift i 1965 med to vertikale francis-aggregater med nominell turbineffekt på 92 MW hver. Den gjennomsnittlige produksjonen har de siste årene vært ca. 840 GWh/år.

Tappingen av Ustevatn er strengt regulert, og må hvert år avsluttes innen 1. mars. Senere kan kun tilsiget tas ut. Etter 1. mars produserer Usta kraftverk med vann fra det andre inntaksmagasinet Rødungen Sør.

Kjøres hardt

Man har derfor måttet kjøre hardt gjennom vinteren for å hindre flomtap. Slik har man ikke kunnet spare på vannet og utnytte pristoppene.

Når kjøresesongen er omme, har det ofte vært vann igjen i magasinet som har måttet gå som flomtap.

Problemet ville blitt enda større med økt nedbørsmengde og tilsig i årene fremover.

Skal utnytte pris-svingninger

E-CO Energi gjennomfører nå en oppgradering som løser problemet. Til en kostnad på om lag 150 millioner kroner, bytter de ut begge aggregatene med to nye, der nominell turbineffekt økes til 104 MW hver. Slukeevnen økes fra 39,0 til 44,7 kubikkmeter/sekund.

Det skal ifølge selskapet redusere flomtapet med ca. 8 GWh/år mens bedret virkningsgrad på turbin og generator i tillegg skal øke produksjonen med ca. 9,5 GWh/år. Dermed blir den beregnede samlede økningen ca. 17,5 GWh/år.

I tillegg vil E-CO få mer igjen for kraften, siden mer kan selges når prisene er høye.

– Det er lønnsomt å kunne spa på med mer effekt når det er gode priser, sier prosjektleder Eirik Bøkko i E-CO Energi til Energiteknikk.

Prosjektet har ifølge E-COs beregninger en netto nåverdi på 16 millioner kroner.

Bytter det meste

Stort sett alle turbinkomponenter som ikke er innstøpt, skiftes ut.

Økningen i effekt fra turbinene gjør at generatorene får nye statorer og nye rotorpoler, mens akslingen og rotornavet brukes om igjen. Generatoreffekten økes fra 100 til 124 MVA

Trafoene bygges om for å kunne ta imot den økte effekten fra generatorene, aggregatene får nye magnetiseringer, nye brytere og nye skinneanlegg, og store deler av spalte-kjølevannsanleggene skiftes ut.

De gamle løpehjulene fra henholdsvis 1965 og 1976 begynte å nærme seg slutten på forventet levetid, og erstattes av nye løpehjul med større avløpsdiameter på grunn av den økte slukeevnen. Løpehjulene har 50 års forventet levetid og skal tåle to start og stopp per døgn.

Støpefeil

Arbeidet gjøres over to år, med ett aggregat om gangen. Men arbeidet med å fjerne kuleventilene til begge aggregatene startet  i april i år. Deretter konsentrerte man seg om å aggregat 2, turbinen og generatoren ble fjernet, før det nye utstyret ble montert på plass.

I det store og hele har arbeidene gått som forventet så langt, ifølge Bøkko. Men det har oppstått forsinkelser som følge av produksjonsfeil på den såkalte bærelagerputa, i tillegg til støpefeil for selve bærelagersegmentene, altså arrangementet som bærer hele den roterende massen på 200 tonn.

– Det har vært litt problemer med å få dette til med god nok kvalitet. Hvitmetallet heftet ikke godt nok på grunnmetallet for bærelager segmentene, og det har vært gjort noen omstøpninger, sier Bøkko.

Aggregatet skulle settes i drift 1. oktober, men nå ventes ikke det å skje før 10. november.

Bøkko sier leverandøren er ansvarlig for feilen, og at kontrakten for leveransen regulerer de økonomiske sanksjonene for forsinkelsen.

Ferdig om ett år

Arbeidet med aggregat 1 starter rett etter påske neste år, og det skal være klart til drift 1. oktober.

Voith Hydro AB i Sverige har generatorleveransen, mens Voith Hydro AS i Norge leverer høyspentutstyr og tilpassing mot kontrollanlegg. Rainpower har turbin- og kuleventilleveransen, mens Norconsult og Sweco er konsulenter på henholdsvis generator og turbin. I tillegg har ABB gjort arbeid på transformatorene.

 

USTA KRAFTSTASJON

– Fjellstasjon ca. 1 km inne i fjellet ved Kleivi i Ål kommune i Buskerud.

– Utnytter fallet fra Ustevatn og/eller Rødungen Sør i tunneler på henholdsvis 22 og 5,8 km. Ved utvidelsen reduseres fallhøyden fra 510 til 500 meter.

– Eies av E-CO Energi (4/7), Vardar Vannkraft (2/7) og Akershus Energi Vannkraft (1/7). E-CO Energi har drift- og vedlikeholdsansvaret.