Overinvesterer i effekt

Til nå har praksisen vært at konsulenter og entreprenører melder inn effektbehovet til det lokale nettselskapet når de står foran en utbygging av nye boligfelt, næringsbygg og industriparker. Men fordi de hittil ikke har hatt noe godt beregningsverktøy, har praksisen vært at alle ledd som melder inn sine behov, gjerne tar i litt ekstra for å være på den sikre siden.

Resultatet har oftest blitt at nettselskapene, som er pliktige til å etterkomme etterspørselen, har bygd nett og nettstasjoner med for stor kapasitet. Ifølge våre kilder bygges det kapasitet på opptil fem ganger det reelle behovet.

– Bare hos oss i Ringerikskraft Nett registrerer vi hvert år overinvesteringer i millionklassen, sier elektroingeniør Vebjørn Sortebekk til Energiteknikk.

Ringerikskraft Nett har drøyt 22.000 nettkunder, godt under snittet for norske nettselskap på rundt 28.000 kunder.

– Over 100 millioner

Tar vi utgangspunkt i én million kroner i årlige overinvesteringer i gjennomsnitt for hvert av de 124 norske nettselskapene med til sammen over tre millioner nettkunder, kommer vi fort opp i langt over 100 millioner kroner i overinvesteringer årlig på landsbasis.

– Dette er slett ikke et urealistisk anslag, bekrefter Sortebekk.

Spesialrådgiver Tor Helge Dokka i entreprenørselskapet Skanska, som er et av entreprenørselskapene som har tatt denne problemstillingen på alvor, bekrefter at dette er et svært forsiktig anslag.

– Jeg tror nok at det reelle tallet for overinvesteringene ligger langt over hundre millioner kroner årlig på nettsiden. I tillegg har du overinvesteringene i overdimensjonerte varme- og kjøleanlegg, som utbyggerne påfører seg selv og brukerne, sier han.

Daglig leder i nettselskapenes felles tekniske fagorgan REN, Stig Fretheim, mener nettselskapene ikke bærer noe ansvar for eventuelle overinvesteringer som følge av overvurderinger av effektbehovene.

– Dette har utbyggerne påført seg selv, ved å bruke inkompetente konsulenter. Nettselskapene har faktisk ofte forsøkt å «prate ned» effektbestillingen, men har ikke alltid vunnet fram, sier han.

Forsiktig anslag

Prosjektleder Jens Gran i Standard Norge bekrefter at problemstillingen opptar markedet. Derfor har Standard Norge satt i gang et prosjekt i samarbeid med NEK som skal munne ut i en ny standard NS 3032. Den skal gi en rettesnor for hvordan aktører skal beregne effektbehovet i nye utbygginger.

Jens Gran forteller at standarden opprinnelig ble etablert på 1980-tallet, men at den av forskjellige årsaker ble lagt til siden midt på 1990-tallet.

– Siden den gangen har utbyggere, konsulenter og entreprenører brukt historiske tall og sedvane når de har meldt inn effektbehovet, sier han.

Ineffektiv drift

Det er ikke bare de skyhøye overinvesteringene som har påført kundene og samfunnet unødvendige kostnader. Den ideelle belastningen på en nettransformator er på 40–50 prosent. Kommer belastningen under dette, blir den mindre effektiv.

Sortebekk hos Ringerikskraft forteller at bare i deres distribusjonsnett har de registrert veldig mange nettstasjoner som er nede i 5–10 prosent utnyttelse.

– Vi har til og med registrert rundt 50 nettstasjoner med under fem prosent kapasitetsutnyttelse. Og vi er ikke noe unntak i bransjen, jeg er sikker på at du vil finne tilsvarende tall hos så å si alle nettselskaper i landet.

Samfunnsøkonomisk forpliktelse

Prosjektleder Jens Gran hos Standard Norge peker på den samfunnsøkonomiske forpliktelsen bransjen har for å investere og drifte nett og kraftsystemer så rimelig og effektivt som mulig.

– Ifølge nettselskaper vi har vært i kontakt med, har det dessverre vært en holdning blant entreprenører og utbyggere at det viktigste er å sikre rikelig med kapasitet. Kunden betaler uansett. For eksempel i Bjørvika er en av de store, nye nettstasjonene aldri blitt tatt i bruk. Det finnes mange liknende eksempler, sier Gran.

Han forteller at nettselskaper hevder at det er mulig å redusere kapasiteten i svært mange av de eksisterende energi- sentralene.

– Opptil femti prosent kan man lett oppnå, ifølge mine kilder, sier Gran.

Publiseres innen 2022

Det er tilgangen til AMS-data som danner grunnlaget for en helt ny og svært mye mer presis metode for å beregne effektbehovet i nye utbygginger av boliger og næringsbygg.

Ringerikskraft Nett var et av de første selskapene til å rulle ut moderne smartmålere, og sitter nå på et bredt tilfang av data som har stor verdi når bransjen nå skal utvikle nye beregningsverktøy.

Ringerikskraft Nett og Hafslund Nett er også med og leverer AMS-data til prosjektet, mens entreprenørfirmaet Skanska og konsulentfirmaet Erichsen & Horgen bidrar med å utvikle beregningsmodellene.

Standarden NS 3032 skal ut på høring i løpet av 2020, og målet er at den blir publisert innen årsskiftet 2021/22.