Skal bygge flytende fullskala-parker

– Dette skjer faktisk nå. I Aker Solutions er vi involvert i utbygginger i Portugal og Skottland som går som demoprosjekter i mindre skala. Men vi har også gått inn i utbyggingsprosjekter i Nord-California og Sør-Korea for fullskala utvikling av flytende havvind. Da snakker vi om 500 MW-parker, sa Aker Solutsions sjef for havvind, Astrid Onsum, på Zerokonferansen onsdag.

Hun fortalte at selskapet i hovedsak jobber med flytende vind, og ikke bunnfast.

– Det gjør vi fordi det er mange fordeler med flytende vind. Man kan legge parkene der det blåser mest. Det er færre konflikter, sa Onsum.

Masseproduksjon

Satsingen skjer fordi selskapet bruker kompetansen de har utviklet innen maritim sektor og olje og gass. Selskapet er ifølge Onsum en av verdens største aktører på flytende strukturer.

– Det vi jobber med nå, er hvordan vi gjør dette klart for masseproduksjon, for et helt annet prispunkt, og hvordan vi klarer å levere globalt. Byggeklossene er i all hovedsak på plass, klart til å skalere. Den gjenværende teknologiutviklingen kommer til å handle om kost, tid, volum og om et enda lavere miljøavtrykk enn vi kan levere i dag, sa Onsum.

Hun fortalte at kostnadskurvene for bunnfast havvind var blitt mer enn halvert på ti år, etter hvert som stadig flere parker er blitt bygget, ting gjøres fortere og mer industrialisert, og leverandørkjedene modnes.

– Dette er et skalaspill. Det som gjør oss optimistisk når det gjelder flytende vind, er at 70 prosent av kostnadselementene på en bunnfast park er de samme som i en flytende park, sa Onsum.

Skalaøkonomien gjelder både større møller, større parker og større industri.

Fanger mer vind

Flytende turbiner har mer stål enn bunnfast, men de er billigere å sette opp fordi de kan gjøres ferdig på land og taues på plass, slik at man slipper montering og tunge løft ute på havet.

– I sum er i dag flytende vind dyrere enn bunnfast. Det som skal til for å redusere kostandene er skala. På akkurat samme måte som bunnfast forventer vi at når man utvikler leverandørkjeder og masseproduserer, vil det bli konkurransedyktig, også med bunnfast, sa hun.

En fordel med flytende turbiner er at de i større grad kan settes opp der det blåser. Det gir høyere kapasitetsfaktor, over 50 prosent, mot bunnfast typisk rundt 40, fortalte hun.

Onsum sa også at 80 prosent av arealene i verden som er tilgjengelige for havvind-utbygging er i områder hvor vannet er dypere enn 60 meter, og hvor flytere må til.

– Det er en god del av forklaringen på hvorfor vi tror på flytende vind som et marked, sa Onsum.

Hun mente Norge må lage et hjemmemarked.

– I dag har vi en kompetansefordel. Vi mener at på samme måte som vi har hatt glede av et hjemmemarked for olje og gass, trenger man et hjemmemarked i Norge for havvind. Vi er spente på hva som skjer nå, sa Onsum.

Hvor skal vi gjøre av kraften?

Statssekretær Liv Lønnum (Frp) i OED lot seg ikke overbevise av at vi trenger å subsidiere fram et hjemmemarked.

– Vi har i dag hundre prosent fornybar elektrisitet i Norge. Så hvor skal vi gjøre av den kraften? Vi mener det skal være et markedsbasert system. Å påføre norske strømkunder regningen for alle de subsidiene, det mener vi er feil. Vi tror på en markedsbasert drevet utvikling hvor industriaktørene bruker det globale markedet til å drive industrien, så skal vi støtte opp om teknologiutviklingen for å få det til, sa hun.

Arbeiderpartiets Espen Barth Eide var ikke enig.

– Vi trengte ikke oljen i 1969 heller. Vi kunne selge til utlandet og tjene penger, men da måtte man løfte det fram. Og det tok vel ni år før man tjente noe som helst. Det var mange år med satsing fra staten, med tap, før det etter hvert ble inntekter, som etter hvert ble kolossalt store. Det å lage rammevilkår var det man gjorde i vannkraftalderen og med oljesatsingen. Det var en massiv statlig industripolitikk. Vi må sette mål i samspill mellom stat og marked, sa Eide.

En representant fra danske Ørsted gjestet også konferansen, og fortalte om hvordan Danmark hadde satset på vindkraft både på land og til havs før det var lønnsomt, og at forbrukerne måtte betale for det. Men det skapte en industri som er blitt svært lønnsom for det danske samfunnet.

Åpner for krav

Det inspirerte Lene Westgaard-Halle, som sitter i energi- og miljøkomiteen for Høyre – og er halvt dansk – til å satse på flytende havvind.

– Danmark har vært rå på bunnfast. Men vi har et komparativt fortrinn, vi har dypt vann og er utrolig gode på offshore. Jeg tror veldig på satsing på den teknologiutviklingen og eksporten av denne kompetansen og teknologien, sa Westgaard-Halle.

Hun fortalte også at hun «tror veldig på elektrifisering av sokkelen for å ta utslippene her hjemme».

– At det skal stilles krav om det, spurte debaattlederen.

– Ja, jeg synes det er en besnærende tanke, ja, svarte Westgaard-Halle.

Eide påpekte at det må en skikkelig satsing til.

– En kan ikke vente på at teknologien på en eller annen magisk måte skal komme og bli billig. Vi må være i medeiere i at vi kommer dit. Jeg tror vårt komparative fortrinn ligger i flytende havvind, det er der vi bør satse, sa Eide.