Statkraft mener Riksrevisjonen tar feil
Statkraft mener å ha klart seg mye bedre enn de fleste kraftselskaper i en periode med store og krevende endringer i bransjen.
Tirsdag kom Riksrevisjonen med kritikk av Statkrafts virksomhet, blant annet av at selskapet har undervurdert risikoen og overvurdert lønnsomheten i gasskraft og internasjonal vannkraft.
– Det er ingen hemmelighet at gasskraft har vært utfordrende, men nå ser lønnsomhetsbildet bedre ut. Riksrevisjonen understreker at den samlede avkastningen for Statkraft er god. Det er viktig å understreke at all vår virksomhet utenfor Norge, inkludert vannkraft, samlet sett er ventet å gi høyere avkastning enn våre avkastningskrav fremover, sier pressekontakt Knut Fjerdingstad i Statkraft til Energiteknikk.
Gammelt bilde
Når det gjelder lønnsomhet i norsk vannkraft, mener Statkraft at Riksrevisoren tar feil I sin kritikk. Det er riktig at Statkraft oppnår høyere priser enn konkurrentene, men Statkraft har også høyere kostnader.
– Det er en positiv margin mellom de økte prisene Statkraft oppnår og de litt høyere kostnadene vi har sammenlignet med andre. Det står også i rapporten, sier Fjerdingstad.
Statkraft mener Riksrevisjonen tar utgangspunkt i et gammelt bilde.
– Statkraft har for lengst iverksatt tiltak og det jobbes systematisk for å styrke lønnsomheten for alle deler av porteføljen. Tiltak gjort forløpende er derfor ikke nødvendigvis inkludert i beregningen som Riksrevisjonen har gjort, sier Fjerdingstad.
Fornøyd med utbyttemodellen
Når det gjelder vannkraft utenfor Norden, vedgår Fjerdingstad at bildet er mer blandet.
– Statkraft kan vise til svært lønnsomme prosjekter, men også noen prosjekter som har vært mindre lønnsomme, slik Riksrevisjonen skriver.
Riksrevisjonen kritiserer fastsettelsen av utbyttegrunnlaget som «komplisert og lite åpen». Statkraft mener det fungerer bra.
– Statkraft er tilfreds med utbyttemodellen, der 85 prosent utbytte fra overskuddet i norsk vannkraft sikrer den kapitalen som trengs for å reinvestere i norske kraftverk og vedlikeholde dem. Denne modellen sikrer også overskudd i øvrig virksomhet som i internasjonal vannkraft og i sol, sier Fjerdingstad.
God avkastning
Han påpeker også at Riksrevisjonen slår fast at selskapets samlede lønnsomhet er god, og at selskapets samlede portefølje av internasjonale satsinger tilbake til 1992 har gitt en årlig avkastning på ca. 10 prosent.
Analysen viser også at den totale avkastningen utenfor Norden viser at Statkraft leverer over avkastningskravet.
– Statkraft har klart seg relativt mye bedre enn de fleste i en periode med store og krevende endringer i kraftbransjen. Bildet er derfor mer nyansert enn man kan få inntrykk av ved å lese noen av hovedpunktene i rapporten, sier Fjerdingstad.
Han er også tilfreds med at rapporten viser at det ikke er grunnlag for å hevde at Statkrafts internasjonale satsinger har ført til lavere utbytte fra norsk vannkraft.
På nivå med gjennomsnittet
Fjerdingstad påpeker at Statkraft i perioden 2005 til 2018, som er den perioden Riksrevisjonen har sett på, har betalt et utbytte på 69,4 milliarder kroner, mens de i samme periode har fått kapitaltilførsel på 19 milliarder kroner.
– Statkraft har oppnådd en avkastning på bokført kapital på 22 prosent, sier Fjerdingstad.
– Er kanskje kritikken litt overdrevet da, slår Riksrevisjonen litt for mye på stortromma?
– Kanskje det. De har funnet en driftsmargin for av og nedskrivninger på 75 prosent. Det har de sammenlignet med andre store kraftprodusenter i Norge, og det er på nivå med gjennomsnittet, sier Fjerdingstad.
