– Det er kjøpers marked

NorthConnect ble gjennomgangstemaet på Energi Norges frokostmøte i Oslo torsdag morgen.

– Slik jeg oppfatter det, blir det ikke noe av NorthConnect nå. Frp er imot, Arbeiderpartiet er imot, og det betyr at det er umulig å se for seg en ekspressbehandling av saken i løpet av våren og få en beslutning om å bygge den raskt, sa Anders Bjartnes i Norsk klimastiftelse, som ledet debatten. 

Direktør i Norsk Industri, Ole Børge Yttredal, var enig.

– Det ligger jo en avtale i bunn her som vi kan regne med at både posisjon og opposisjon holder seg ting. Det er en holdning som til forveksling er lik vår, en vente og se-holdning. At nå er to kabler under bygging, og så får vi se hvordan de fungerer og eventuelt ta skrittet videre. Hvem som skal eie kablene er også et springende punkt, sa han.

– Helt urealistisk

Forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet deltok også i debatten. Han kalte det «helt urealistisk» å forsere et tredje kabelprosjekt nå. Også han anbefalte å vente og se.

– Det er en del uklarhet om hva disse to kablene vil representere av utfordringer på pris i det norske markedet, sa han.

Energi Norge-Toini Løvseth var «absolutt ikke» enig i at en vente og se-holdning er fornuftig..

– Det kan godt hende det er mye politisk realisme i dette. Men det er i tilfelle veldig synd, fordi vi har faktisk ikke spesielt god tid. Det norske kraftsystemet og den norske vannkraften kan bidra til at energiomstillingen i Storbritannia går fortere, og det er et ubetinget gode. Det er også nå det faktisk er mulighet for at dette er et lønnsomt klimatiltak fra norsk side også, sa hun.

– Så jeg håper det er mulig å fatte gode klimapolitiske beslutninger i Norge selv om det er mye støy på Facebook og i kommentarfeltene, sa Løvseth.

Store beløp

Hun var uenig i forutsetningene til Yttredal.

– Alle forutsetter at dette skal bli offentlig eid og at Statnett skal eie og drifte. Når det gjelder å høste erfaringer, viser alle analyser at vi går mot et solid kraftoverskudd, og NVE sier i sin anbefaling at det er ingen systemmessige utfordringer med å sette en ny kabel i drift mot slutten av 2024, sa Løveseth.

– Hvis man regner med en økning på tre øre/kWh, er det en milliard kroner for industrien. Det er store beløp, innvendte Yttredal.

– Vi underslår ikke det. Jeg vet veldig godt hva ett, to og tre øre gjør for industrien, sa Løvseth, som tidligere har jobbet i aluminiumsprodusenten Alcoa og argumentert skulder ved skulder med Yttredal i en årrekke. – Det er fordelingsutfordringer som må håndteres med andre virkemidler, og CO2-kompenseringen er kjempeviktig og mye viktigere enn dette, sa Løvseth.

Sikrer seg

Hun mente det også er for lett å si at det vil koste industrien en milliard.

– Men man vet at man har helt andre sikringsprofiler, man vet at det er fullt mulig å sikre seg veldig lange og globalt konkurransedyktige kontrakter med vindkraft. Det er kjøpers marked der ute, sa Løvseth.

Hun viste også til at prispåvirkningen kommer i våte måneder og våte år.

– Da er prisen så lav i utgangspunktet at om den øker fra 15 til 18 øre/kWh i de månedene, kan man likevel leve godt med det, sa Løvseth.

Vanskeligl CO2-kompensering

Yttredal svarte at det for industrien ikke har noe å si om de tre ørene kommer på sommeren eller på vinteren. Han påpekte videre at når kraftprisnivået i det fysiske markedet går opp, vil det bidra til å øke prisen på de lange kraftkontraktene også.

Han la ikke skjul på at CO2-kompensasjonsordnigen handler om omfordeling.

– Men Norge står ikke fritt til å omfordele slik de ønsker. Man kan gjøre noe, men det er ingen «quick fix». Det er enklere å gjøre noe med kraftprisen, sa Yttredal.

Må få rett også

Jan Olav Andersen advarte i debatten om å gå for fort fram.

– Jeg tror motsetningsforholdet mellom norsk industri og bidrag til avkarbonisering lar seg løse. Men det hjelper ikke å ha så fryktelig rett, man må få rett også. Skal man få rett, kan man ikke fortsette på en kurs som provoserer et stort flertall av befolkningen. Du er nødt til å finne en innretning og et tempo som gjør at du har oppslutning, sa Andersen.

Nora Jungeilges Heyerdahl i Grønn Ungdom var ikke overbevist.

– Jeg vet ikke om jeg er helt enig i at vi ikke kan gjøre eller argumentere for ting som provoserer en stor del av befolkningen. Vi må kunne gjennomføre tiltakene som er komplekse og som gjør at vi kutter utslipp. Vi skal kutte utslippene veldig raskt, og det kommer ikke til å bare være lett, sa hun.

Dissonans

Professor Torjus Bolkesjø ved NMBU advarte også mot å vente for lenge.

– Jeg har full respekt for at en må ha en enighet og forståelse for de som blir skadelidende. Men det er en dissonans mellom det og budskapet klimaforskerne kommer med. Det begynner å haste, og vi har teknologiene der som er lønnsomme nå. Det handler om å fordele og skape aksept og unngå løsninger som er superkontroversielle, sa han.