Nettleia blir ikke så høy som fryktet
Men det kan bli nødvendig å stille krav for å hindre støy i nettet, ifølge rapport DNV GL har laget for Energi Norge.
I et arbeid for Energi Norge har DNV GL anslått at samlet strømforbruk i Norge kan øke med 30-35 TWh fra 2017 til 2040 for å erstatte fossile energikilder med mer miljøvennlige alternativ.
Når nettet likevel skal fornyes, er merkostnaden ved å øke kapasiteten relativt lav. For den delen av strømnettet som uansett blir nytt i de neste årene, kan man derfor legge til grunn at nettet får tilstrekkelig kapasitet til å takle en rask elektrifisering, uten vesentlige kostnadsøkninger, slås det fast i rapporten, som presenteres på et seminar i Oslo torsdag morgen.
Samme som i 2010
Mange regner likevel med en ganske kraftig prisøkning de nærmeste årene. I Framskriving av nettleie for husholdninger fra NVE i fjor presenteres for eksempel en estimert økning i gjennomsnittlig nettleie for husholdninger på 30 prosent fra 2017 til 2025.
«Dette er imidlertid misvisende. For det første er økningen på 30 prosent en nominell prisøkning over åtte år. Den samme analysen viser til en realprisoppgang på 11 prosent i den samme perioden. For det andre var startpunktet i 2017 nokså lavt i historisk sammenheng. Gjennomsnittlig nettleie i 2010 var for eksempel tilnærmet identisk med det NVE har anslått for 2025 (32 øre/kWh, målt i dagens kroneverdi)», slås det fast i rapporten.
DNV GLs analyser tyder på at med en forbruksvekst for husholdningene på mellom 5 og 10 TWh, for lading av elbiler, er det mer sannsynlig at gjennomsnittlig nettleie per energienhet faller enn at den øker.
Årsaken er dels at 5-10 TWh er en stor volumøkning for husholdningene og dels at tariffer og smart styring kan bidra til at lading kan foretas når det stort sett er ledig kapasitet i nettet uansett.
Bare en liten forbedring i kapasitetsutnyttelsen kan ha stor betydning for den gjennomsnittlige nettleien.
Harmoniske forstyrrelser
Ifølge rapporten kan omformere med uheldige egenskaper skape så store harmoniske forstyrrelser at hele støytoleransen til nærmeste transformator blir brukt opp av én tilkobling.
Dermed blir det ikke mulig å koble til flere apparater uten å oppgradere nettstasjon eller linjer.
Dagens praksis er at nettkundene selv bestemmer hva slags omformer de vil bruke i sine anlegg. Siden bruken til nå har vært nokså begrenset, har ikke dette skapt vesentlige problemer. Elektrifisering og et økende strømforbruk fører imidlertid til at dette nå endrer seg.
«Vi er i ferd med å få omformere og annen kraftelektronikk ‘overalt’», ifølge rapporten.
Bør stille krav
Ved å stille krav til tekniske egenskaper for komponenter og til komponentenes kontrollerbarhet og «oppførsel» under ulike forhold i nettet kan problemer med harmoniske forstyrrelser og uønsket reaktiv effekt reduseres betydelig eller elimineres.
Slike krav kan stilles i avtaler om nettilknytning.
Selv om slike krav er gratis for nettselskapene, er det ikke det for nettkundene.
«Slike tiltak bør derfor brukes med en viss varsomhet og eksempelvis hjemles i forskrift eller lignende. Ikke desto mindre er det nærliggende å tro at nytteverdien av flere slike krav generelt langt overstiger de samlede kostnadene. Arbeidet med å utforme ‘riktige’ krav bør derfor prioriteres høyt», heter det i rapporten.
